Norge avvikler kollektiv beskyttelse for ukrainere fra seks fylker i Ukraina

Politikk: Regjeringens endringer omfatter seks områder: Lviv, Volyn, Zakarpatska, Ivano Frankivsk, Ternopil og Rivne.

Avviklingen skjer med umiddelbar virkning, opplyser Justisdepartementet i en pressemelding.

– Fra og med i dag vil personer som kommer til Norge fra områder i Ukraina som UDI vurderer er trygge, bli behandlet etter det ordinære regelverket for asyl, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) da hun sammen med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) la fram endringene fredag.

I Norge er det i dag registrert 75.728 ukrainske flyktninger som har en gyldig opphold etter regelen om kollektiv beskyttelse, viser tall fra UDI. Av de 84.000 som har søkt om slik beskyttelsen siden krigens start i 2022, har nesten 82.000 fått innvilget kollektiv beskyttelse.

– Innvandringen til Norge må være kontrollert og bærekraftig og ikke uforholdsmessig større enn i land det er naturlig at vi sammenligner oss med, som de nordiske landene, sa Mehl.

Hittil i år er det kommet 11.965 flyktninger fra Ukraina som har søkt om kollektiv beskyttelse. I august ble det registrert 1902 personer, en oppgang fra 1446 fra måneden før.

Av de ukrainske flyktningene som er i arbeidsfør aldre, er 25 prosent, om lag 11.200 personer, arbeid i begynnelsen av september, viser tall fra Nav.

Flyktninger fra disse områdene vil dermed ikke få automatisk beskyttelse i Norge, men få individuell vurdering. De kan dermed få avslag på søknaden.

I Norden er det Norge som klart har tatt imot flest flyktninger fra Ukraina. Ifølge FNs løpende oversikt over ukrainske flyktninger er det i Danmark 36.000, i Sverige 32.000 og i Finland 67.000 flyktninger fra krigen.