Nordisk forskning: Gener kan forutsi selvmordsrisiko ved depresjon – særlig hos unge

Medisin og helse: Dette er noen av funnene i en stor nordisk studie som har sammenlignet genetikk og risiko for selvmordsforsøk hos personer som fikk sin første depresjon før 25-årsalder, med dem som fikk diagnosen etter fylte 50 år.

Forskningen er publisert i Nature Genetics torsdag.

– Vårt håp er at genetisk informasjon skal kunne hjelpe helsepersonell å finne personer med høy selvmordsrisiko som kan trenge mer støtte og tettere oppfølging, sier seniorforsker og medforfatter av studien, Lu Yi, ved instituttet for medisinsk epidemiologi og biostatistikk til nyhetsavdelingen ved Karolinska Institutet i Sverige.

Studien er basert på informasjon fra helseregistre og genetiske data fra over 150.000 personer med depresjon og 360.000 kontrollpersoner i Danmark, Sverige, Norge, Finland og Estland. Fra Norge er det data fra den store «mor, far og barn-undersøkelsen» (MoBa) som er brukt.

Det var store genetiske forskjeller mellom de to gruppene. Forskerne fant tolv genetiske regioner som kunne knyttes til den yngste gruppen, og to andre genetiske områder som var knyttet til sen depresjonsdebut.

Forskerne mener det viser at depresjon tidlig i livet delvis har andre genetiske årsaker enn når depresjon først rammer når man er godt voksen. I tillegg fant de at risikoen for selvmordsforsøk er høyere hos de unge.

Størst var risikoen for selvmordsforsøk blant unge med høy genetisk risiko. Der forsøkte en av fire å ta livet sitt innen ti år etter at de fikk diagnosen. Blant de med lav genetisk risiko, var raten en av åtte.

Jangmo sier omfanget er en styrke ved studien, samt at landenes likeartede helseregistre gjør det mulig for forskerne å studere depresjon i ulike aldersgrupper på en enhetlig måte.

– I Norden har vi omfattende helseregistre med informasjon om innbyggernes kontakt med helsevesenet, helsetilstanden deres og diagnoser de får, sier han. Det blir et stort, sammenlignbart materiale.

– Dette er et viktig skritt mot presisjonsmedisin i psykiatrien, der behandling og forebyggende tiltak tilpasses hver enkelt person, sier Lu Yi.

Materialet inkluderte nesten 47.000 personer som ble diagnostisert med depresjon før fylte 25 år, og over 37.000 personer som fikk diagnosen etter fylte 50 år.

– For å kunne gjennomføre slik forskning, må man ha tilgang til store mengder data som dekker svært mange personer over tid, sier forsker og medforfatter av studien, Andreas Jangmo, ved avdeling for kroniske sykdommer ved Folkehelseinstituttet (FHI) til NTB.

Forskerne planlegger nå å undersøke hvordan de genetiske forskjellene henger sammen med hjernens utvikling, stress og livserfaringer. De ønsker også å finne ut om genetiske risikoprofiler kan brukes i selvmordsforebygging i helsetjenesten.

(©NTB)