Myrseth: Norge får ikke unntak fra EU-toll

Økonomi og næringsliv: – Regjeringen er informert om at EU nærmer seg beslutning om beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, og at Norge vil omfattes av disse tiltakene, sier Myrseth i en epost til NTB.

Slike beskyttelsestiltak kan gjelde både toll og minstekvoter.

Ferro- eller jernlegeringer brukes i stålproduksjonen, og Norge er storeksportør av slike produkter til EU. Hele 43 prosent av EU-importen kommer fra norske produsenter.

Beskyttelsestiltakene kan potensielt ramme 2000 norske arbeidsplasser.

– Vi er uenig med EU i dette. Regjeringen mener at Norge ikke skal omfattes av beskyttelsestiltakene, sier Myrseth.

EU-kommisjonen mener derimot at Norge må behandles som et tredjeland på lik linje med alle andre land som ikke er medlem av unionen.

Etter planen skal reglene tre i kraft 18. november. Men forslaget må først godkjennes av medlemslandene.

– Regjeringen vil fortsette arbeidet mot medlemslandene de neste dagene, sier Myrseth.

– Vi er bekymret for at Norge settes på utsiden når EU ser et økende behov for å beskytte egen industri. Det vi i så fall ramme norsk eksport, sier han.

EØS-avtalen er avgjørende for norsk næringsliv, påpeker han.

– Men vi frykter at avtalen ikke alltid sikrer oss mot slike tiltak fra EU. Dette må ikke få sette presedens for videre markedsadgang i EU, sier Almlid.

Det varslede tiltaket har allerede fått konsekvenser. Aksjekursen til Elkem, som er blant bedriftene som rammes, falt over 6 prosent på Oslo Børs kort tid etter at nyheten ble kjent, skriver E24.

– Det mest alvorlige er EUs begrunnelse for å ikke unnta Norge fra disse beskyttelsestiltakene, nemlig at EØS-avtalen ikke gir et unntak. Dersom den forståelsen blir stående, har det svært store konsekvenser på flere områder for norsk næringsliv. Det vil bety at det i praksis etableres to ulike deler av det indre markedet, påpeker hun.

Venstre-leder Guri Melby mener saken viser at EØS-avtalen ikke lenger er tilstrekkelig for å ivareta interessene til norsk næringsliv. Hun vil ha en ny EU-debatt.

– Denne tollen kan vise seg katastrofal for viktige deler av norsk eksportindustri. Dette viser at det er avgjørende viktig for Norge å være til stede der beslutninger treffes, ikke bare vente på utsiden og håpe på flaks, sier hun.

– Dette er et klart brudd på EØS-avtalen. Det må få konsekvenser, sier han og oppfordrer regjeringen til raskt å vurdere mulige mottiltak.

– Det kan for eksempel være å fryse hele eller deler av EØS-midlene, foreslår Vedum.

Rødts næringspolitiske talsperson Geir Jørgensen frykter tiltaket kan føre til en meningsløs handelskrig og kaller det «selvskading» fra EU.

– EU har ønsket denne importen, som har gitt dem tilgang på viktige metaller som de ikke produserer nok av selv, påpeker han.

Men noen varsling kom ikke, og ettersom 18. november er siste frist for å innføre beskyttelsestiltak, var énmånedsfristen dermed blitt oversittet.

Det er Frankrike, Polen og Slovakia, med støtte fra Spania, som har bedt om beskyttelsestiltak for å skjerme egen industri. Men Tyskland skal ha vært lite begeistret, ettersom tysk bilindustri bruker mye ferrolegeringer fra Norge. Økt toll vil gjøre det dyrere.

EUs generaldirektorat for handel, DG Trade, har to ganger tidligere i år, i juli og oktober, lagt fram konkrete forslag om beskyttelsestiltak for ferrolegeringer. Men begge forslagene ble trukket.

Siden EU først varslet om tiltakene i desember i fjor, har regjeringen kjempet med nebb og klør for at Norge ikke skal omfattes, ettersom EØS-avtalen gjør Norge til en del av EUs indre marked.

NHO-sjef Ole Erik Almlid mener det er alvorlig at Norge havner på utsiden av EUs beskyttelsestiltak.

Også politikere på begge sider av det politiske spekteret reagerer. Høyres Ine Eriksen Søreide mener saken er svært uheldig.

Også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum reagerer kraftig.

I begynnelsen av november var det noen små tegn til optimisme. EU har nemlig plikt til å varsle EØS-landene én måned i forkant om slike tiltak.