Britiske folkevalgte skal stemme over aktiv dødshjelp

Politikk: Forslaget om lovendring er lagt fram av Labour-representanten Kim Leadbeater, og hun åpnet fredagens debatt.

– Vi snakker ikke om et valg mellom liv og død. Vi snakker om å la døende mennesker få velge hvordan de vil dø, sa Leadbeater.

En av de mest framtredende motstanderne av lovforslaget er Danny Kruger fra Det konservative partiet. Han sa at dødssyke mennesker må få noe bedre enn «en statlig selvmordstjeneste».

Representantene i Underhuset ventes å stemme over forslaget fredag. Blir det vedtatt, går det videre til en ny runde med høringer. En endelig avstemning vil først komme neste år.

Praksisen er allerede tillatt i Australia, Canada og flere delstater i USA. Motstanderne i Storbritannia mener legalisering av aktiv dødshjelp vil legge ytterligere press på sårbare dødssyke som ikke ønsker å være en belastning for familien.

Representantene i Underhuset stilles fritt til å stemme etter egen samvittighet, uavhengig av partilinjen, og utfallet er derfor åpent. Mange har på forhånd signalisert at de er usikre.

Leadbeater har blant annet vist til meningsmålinger som viser at et flertallet av britene støtter legalisering av aktiv dødshjelp. Hun viser også til at lovforslaget innebærer streng kontroll med når og hvordan slik hjelp skal kunne gis.

Kritikere viser også til at det i Canada er slakket på vilkårene for aktiv dødshjelp etter lovendringen der.

Statsminister Keir Starmer har tidligere markert støtte til aktiv dødshjelp, men har ikke villet si hvordan han akter å stemme fredag.

Labour er splittet i spørsmålet, og det er derfor helt åpent hva utfallet av fredagens avstemning blir.

Tilhengere av lovforslaget mener det eneste riktige er å la voksne dødssyke mennesker som har under seks måneder igjen å leve, og som ønsker å avslutte livet, få medisinsk bistand til å gjøre det.

Et tilsvarende lovforslag ble også fremmet for ti år siden, men ble da nedstemt. Men holdningene til spørsmålet i befolkningen har endret seg siden den gang.

Mange folkevalgte er uenige og mener blant annet at det trengs mer forskning for å fastslå hvilke økonomiske og juridiske følger en lovendring vil kunne få.

(©NTB)