Menu
Arkivbilde: E. Solberg / Radio Haugaland

40 år med lokalt mediemangfold i eteren

Det er 40 år siden daværende kulturminister Lars Roar Langslet avskaffet NRKs nær 50 år lange monopol på kringkasting ved å åpne for prøvetillatelser til drift av nærradio.

Av Egil M Solberg | 28.12.2021 10:31:52

Lokalradiohistorie: Utviklingen av uavhengig lokalkringkasting var et resultat av mediepolitiske mål om å legge til rette for nye ytringskanaler og å styrke det lokale mediemangfoldet.

Den historiske beslutningen fra Willoch-regjeringen om å åpne opp for andre stemmer enn NRK i eteren, innebar i første omgang at rundt 50 nærradioer fikk tildelt konsesjoner.

Reklame var på det tidspunktet ennå ikke tillatt, og det ble satt krav til programinnhold.

I starten var det først og fremst frivillige organisasjoner som fikk konsesjon.

Først på lufta med regulære lokalradiosendinger var Mjøsradioen, og det skjedde i februar 1982.

I dag består lokalradiobransjen av både kommersielle aktører og en rekke radioer med ikke-kommersiell drift, som livssynsradio, organisasjonsradio, studentradio og radio for etniske minoritetsgrupper.

Antallet lokalradioer har riktignok gått ned siden «toppåret» 1988, da Nærkringkastingsnemnda (nå Medietilsynet) kunne rapportere om 458 konsesjoner.

Uten mulighet for reklameinntekter var frivillighet det viktigste driftsgrunnlaget for de aller fleste lokalradioene i de første driftsårene. Derfor var tilstrekkelig rekruttering av frivillige medarbeidere avgjørende for å sikre driften.

Mot slutten av 1980-tallet var antallet frivillige i lokalradio nærmere 10 000. Fra begynnelsen av 90-tallet ble det tillatt med reklame i lokalradio. Derfra, og utover på 2000-tallet, ble det gradvis færre frivillige i lokalradioene.

Mye av årsaken var økende profesjonalisering og kommersialisering av deler av bransjen. I tillegg ga inntekter fra radiobingo et vesentlig tilskudd til driften for mange.

Tilskuddsordningene har endret seg i løpet av årene

Et annet viktig politisk mål med nærkringkasting var å stimulere til flere uavhengige produksjonsmiljøer.

Et resultat av dette er at lokalradioene helt fram til i dag har vært en viktig rekrutteringsplattform for journalister og programmedarbeidere som senere har tatt steget videre, både til NRK og til andre store medievirksomheter.

Å drive lokalradio har generelt ikke vært noen økonomisk gullgruve. Rammebetingelsene for bransjen har vært drøftet og utredet ved flere anledninger.

Hovedtemaer som har gått igjen er lokalt innhold, eierkonsentrasjon, finansieringsgrunnlag, å sikre ikke-kommersielle radioer, frekvenser og sendetid.

Flere modeller har vært prøvd ut, hvor målet har vært å lykkes med den krevende balansegangen mellom tilrettelegging for mangfold, ulike driftsmodeller, kreativitet og lokalt innhold på den ene siden, og regulering for å unngå omgåelser, posisjonering og markedstilpasninger på den andre siden.

Den første tilskuddsordningen for lokalradiobransjen var det såkalte nærradiofondet. I 1988 ble det betalt ut 2,7 millioner, mens lokalradioene søkte om totalt 14,6 millioner kroner.

Fondet var forløperen til dagens tilskuddsordning til lokale lyd- og bildemedier, som i 2021 utgjør cirka 21 millioner kroner.

Medietilsynet administrerer denne ordningen, som nettopp er evaluert i en større utredning av mediestøtteordningene.

Der anbefaler Medietilsynet at dagens ordning styrkes betydelig, både når det gjelder tilskuddsrammen for digitaliseringsformål og for språklige og etniske minoritetsradioer.

I tillegg foreslår Medietilsynet å opprette en egen driftstilskuddsordning for redaktørstyrte lokalradioer med redaksjonelt ansatte. Midlene skal dedikeres til løpende produksjon og formidling av lokale nyheter, aktuelle saker og samfunnsdebatt.

Medietilsynet mener en ny tilskuddsordning for lokalradio kan styrke lokalradioenes demokratiske funksjon i sine lokalsamfunn, og legge til rette for et ytterligere mangfold av redaktørstyrte journalistiske lokalradioer over hele landet.

I dette ligger en anerkjennelse av lokalradioens bidrag til å være lokalsamfunnets «lim og lupe», og et ønske om å sikre gode og forutsigbare driftsvilkår i årene framover.

Dette melder Medietilsynet og gratulerer med de 40!

Flere nyheter: