150 millioner i minus for Helse Fonna
Økonomi ble det store temaet på dagens styremøte i Helse Fonna. Årets budsjettavvik ligger an til å bli på over 150 millioner kroner.
Sykehusdrift: – Ja, det er alvorlig, og vi ser alvorlig på situasjonen, forklarte administrerende direktør Olav Klausen da styret møttes for første gang etter ferien.
Økonomi var også et tema før ferien, og det ble satt inn ulike tiltak for å redusere kostnadene, og til øke inntekten. Dette har ikke gitt de resultatene man håpet på, og nå gjennomføres det fortsatt flere tiltak.
– Den økonomiske situasjonen i Helse Fonna er alvorlig. Pandemien har kostet oss mye. Og sånn ble det det i store deler av helse-Norge i dag. Nå må vi fokusere på hva en av oss kan gjøre med. Vi skal ha bred dialog og involvering av alle ansatte og gjøre nødvendige tiltak sammen fremover, sier administrerende direktør Olav Klausen.
Per august 2022 viser regnskapsresultatet et negativt avvik i forhold til budsjett på rundt 25 millioner kroner.
Akkumulert i 2022 er det et avvik på 153 millioner kroner i forhold til budsjett.
Pandemien er hovedårsaken
Det er hovedsakelig effektene av pandemien som har gitt et sterkt svekket resultat så langt i 2022.
Kostnadene er knyttet til blant annet økt bruk av månedsverk for å etablere ekstraordinære vaktordninger, for eksempel i akuttmottaket og på spesialavdelinger, smitteverntiltak og økte kostnader for medisin og varer.
Pandemien har også bidratt til et høyt sykefravær gjennom 2022. Økningen i
månedsarbeid handler om å øke faste stillinger og øke bruken av overtid og vikariater.
Aktiviteten har vært lavere enn budsjettert, spesielt for planlagt behandling, som f.eks operasjoner. Dette har gitt lengre ventetider, flere fristbrudd og lavere inntekt.
– Vi må derfor løfte aktiviteten, påpeker Klausen.
Innlagte utskrivningsklare pasienter har også ført til store kostnader i form av ekstra bemanning, samt bruk av overtid og fremleie om sommeren.
Nye tiltak
– Vi har satt oss som mål å redusere styrehastigheten slik at månedsresultatene utover høsten er i tråd med budsjett. Det er i dag tilstrekkelig likviditet til å opprettholde planlagte investeringer. Jeg håper at felles innsats gjør at vi med suksess kan nå målet om å redusere styrehastigheten, forklarer Klausen.
Blant de nye tiltakene er å redusere kurs-, reise- og transportkostnader, avvikle alle avtaler som fører for ekstra utgifter, minimal bruk av innleid personell, holde ledige stillinger ledige, iverksette tiltak for å redusere sykefraværet, skjerpede regler for innkjøp, vurdere vaktordninger, øke bruken av poliklinikk i innleggelsesstedet, bedre utnyttelse av driftskapasitet mellom sykehus og vurdere bruk av gjestepasient og fritt behandlingsvalg i Klinikk for psykisk helsevern og avhengighet.
– Selv om tiltakene kan virke omfattende, er det viktig at arbeidsmiljø, kvalitet og pasientsikkerhet ikke gjør det vil bli skadelidende på en uansvarlig måte, understreker Klausen.
Styret er bekymret
Diskusjonen om økonomi tok naturlig nok mest tid, og mange spurte om å få ordet. Og alle var enige at situasjonen er alvorlig.
– Dette er en alvorlig situasjon, noe vi må ha med i vedtaket, startet Anne Sissel Faugstad. Hun understreket at helseforetaket alltid har blitt «reddet» av staten tidligere år, men at dette ikke vil skje denne gangen.
– Dette er historisk alvorlig, jeg kan ikke komme på slike tall før. Seriøst er et for svakt ord. Dette ikke er uakseptabel utvikling, noe må skje, la Brian Bjordal til.
Styret ser ikke at det skjer noen strukturelle endringer i forhold til tilbudene ved de tre somatikkene sykehus, men understreker at her må man se på tiltak som ekte menn. Og så på første rad kutte ned på ansettelser, bruk av vikarer og bruk av overtid.
– Dette er et problem som ikke er nytt, men som er mer synlig og alvorlig nå. Kan ikke få en rask kontroll på økonomien, jeg er redd Helse Fonna må ta smertefulle grep i neste omgang mer enn dette, fastslo Bjordal.
