Menu

Vår velferd er ikke grenseløs

RETT PÅ SAK: Velferdssamfunnet må reformeres for å bevares. Det må settes grenser for hva det offentlige skal yte. I motsatt fall vil velferdssamfunnet gradvis bryte sammen.

Av admin | 08.01.2010 09:22:33

Kommunenes Sentralforbund sender i disse dager et brev til Regjeringen og partiene på Stortinget hvor KS tar til orde for en grundig gjennomgåelse av velferdssamfunnets innhold og overlevelsesevne. KS ser for seg at Regjeringen oppnevner en bredt sammensatt kommisjon for å klarlegge velferdsstatens økonomiske forutsetninger og belyse hva som må til for at vår fellesfinansierte velferd skal være bærekraftig også i et lengre perspektiv.

KS-direktør Sigrun Vågeng sa til Aftenposten tirsdag at ?Norge har ti år på å fikse velferdsstaten?. Dagens system er ikke bærekraftig. Kravene til offentlige tjenester øker og øker, noe som ettergivende politikere de siste årene i økende grad har finansiert med engangsinntekter fra olje- og gassutvinningen.
 Det er ikke første gang at det nedsettes kommisjoner for å utrede løsninger på samfunnsoppgaver som tårner seg opp. Forsvarskommisjonen av 1946 la under Trygve Brattelis ledelse premissene for organiseringen av det vi kaller totalforsvaret, nemlig det militære forsvar, Sivilforsvaret og det samfunnsøkonomiske forsvar. Dette banebrytende konseptet ble retningsgivende for landets vern i nesten 50 år.

Sysselsettingskommisjonen under ledelse av Per Kleppe skisserte for snart 20 år siden en vei ut av de økonomiske vanskelighetene. Forslagene ble godt oppfulgt ved tillitsfullt samarbeid mellom Regjeringen, NHO og LO og ble svært vellykket. Like etter årtusenskiftet ga Regjeringen fylkesmann Sigbjørn Johnsen i oppdrag å lede en pensjonskommisjon, hvor utredningene ledet til Stortingets pensjonsforlik.
 Men vi har også hatt resultatløse kommisjoner. Verdikommisjonen som Kjell Magne Bondeviks første regjering oppnevnte, ga revyforfatterne gode poenger ? men var ellers helt verdiløs. Tilsvarende beskrivelse kan også gis av likelønnskommisjonen, som i fjor avga en innstilling om å særbehandle frustrerte fruer.

En bredt sammensatt velferdskommisjon kan være en god idé. Et slikt utvalg vil stimulere en politisk tankegang som ser velferdssamfunnets utfordringer i et lengre perspektiv enn det politikerne gjør. De ser i høyden frem til neste valg. Det er ikke lett å verve bortskjemte velgere ved å begrense velferdsgodene.
 Det er interessant at det nettopp er KS som reiser tanken om en velferdskommisjon. Dette gir utspillet tyngde og legitimitet. Kommunene står for en stor del av velferdsproduksjonen og føler trykket når rikspolitikere pålegger dem nye oppgaver uten å finansiere dem.
 Dagens debatt om sykelønnsordningen er bare forbokstaven på de utfordringene velferdssamfunnet står overfor, men er illustrerende for velferdsøkonomiens manglende bæreevne: Norske arbeidstakere forsyner seg av oljeformuen i et omfang som overlater mindre til kommende slekter. Derfor er sykelønn mer et spørsmål om generasjonskamp enn klassekamp.

En kommisjon må på avgjørende måte drøfte velferdssamfunnets rammer og sette grenser for hva det offentlige skal ta seg av. For som kong Harald sa det i sin nyttårstale: ?Til syvende og sist kan vi ikke kreve mer av vårt samfunn det vi selv er villige til å yte?.
 Det var denne spaltist som for snart 30 år siden lanserte uttrykket ?sugerør i statskassen? som en spissformulert beskrivelse av at en voksende rekke folk og formål finansieres av staten ? uten at det er noen tungtveiende samfunnsmessig grunn til det.
 En kommisjon må definere velferdssamfunnets grenser og avklare hva folk må ta ansvar for selv og hva det maktpåliggende at samfunnet finansierer.

Det blir en krevende oppgave, som vil kalle på det beste i våre politiske partiers evne til å utforme omforente og bærekraftige løsninger.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 08.01.2010 kl.09:2