Menu

Stoltenbergs vanskeligste dag

RETT PÅ SAK: Det var pinlig å være statsminister i Stortingets spørretime i går, men Stoltenbergs vanskeligste dag som regjeringssjef kan fort bli langt verre.

Av admin | 06.05.2010 09:28:44

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Jens Stoltenberg hadde en vanskelig dag på jobben i går, kanskje den vanskeligste i hans over seks år som statsminister.

         Saken heter Mongstad. Industristedet i Nordhordland har skapt politiske bruduljer før. Statoil-sjef Arve Johnsen ble tvunget til å gå av som følge av enorme overskridelser da oljeraffineriet ble bygd. Det var da en ?mong? ble en økonomisk størrelse i norsk debatt.

         Nå gjelder det ikke oljeraffinering og kostnader, men fangst av CO2 fra det gasskraftverket som snart står ferdig. Dette prosjektet er gjennom årene hausset opp så kraftig at Jens Stoltenberg i en statsministeriell nyttårstale for tre år siden omtalte det som Norges svar på USAs månelandingsprogram for 50 år siden.

         Senere smittet Regjeringens hallusinasjoner over på Stortinget også, som i mai i fjor vedtok at staten kan delta med opp til 80 prosent av investeringene og driftskostnadene til det teknologisenteret som skal bygges i samband med renseanlegget. Betingelsen var at et renseanlegg i full skal stå ferdig i løpet av 2014.

         Nå er dette vilkåret brutt. Renseanlegget er utsatt i fire år. Minst. Folk som kan mye om slikt lurer på om et anlegg i full skala noensinne vil bli bygd.

         Spørsmålet er om Stortinget er ført bak lyset i denne saken, om Regjeringen visste om forhold som ikke er blitt meddelt Stortinget og om statsministeren har latt som alt var i rute ? selv om han visste noe annet.

         Dette er bakgrunnen for at innehaveren av Rogalands førstemandat på Stortinget, Ketil Solvik-Olsen (Frp) beskyldte statsministeren for å fare med løgn. Slik gjør en ikke ustraffet i stortingssalen, hvor presidentskapet av og til skvulper over av verdighet og hvor stortingspresidenten påtalte representantens språkbruk.

         Slik sett ble statsministeren reddet av gongongen, men faren er ikke over. De fire opposisjonspartiene taler nå åpent om å reise mistillitsforslag mot Regjeringen for å ha forsømt sin informasjonsplikt overfor Stortinget. Stortinget kan finne seg i mye, men ikke i at Regjeringen tilbakeholder informasjon som den burde vite at Stortinget skulle hatt. Stortinget pleier å ha kort lunte i slike saker.

         Statsministeren står ikke til ansvar for Stortinget for oppstemte ytringer i en TV-tale, men det skaper selvsagt politiske problemer når Regjeringen skaper forventninger og avgir løfter som den er ute av stand til å oppfylle. Når regjeringssjefen dessuten tyr til billedspråk som skaper assosiasjoner til banebrytende romfart, skrus forventningene ytterligere i været.

         Problemet er om Regjeringen visste om forsinkelsene da Stortinget i fjor gjorde sitt vedtak. Visste Regjeringen mer enn den ønsket å gå ut med?

         Hvis opposisjonen kan sannsynliggjøre det, så bør det reises mistillitsforslag. Det bør settes en grense for maktarroganse og nedvurdering av landets nasjonalforsamling.

         Men bordet fanger. De som fremmer et mistillitsforslag mot Regjeringen, må også være beredt til selv å danne regjering. Nå blir riktignok ikke et eventuelt mistillitsforslag vedtatt, men regjeringsalternativ er likevel ikke noe akademisk spørsmål.

         Uansett mistillit eller ikke: Vår tids Mongstad-sak forsterker Regjeringens indre problemer. SV utsettes for pinsler fra alle kanter. For opposisjonen er det fristende å forsterke Regjeringens indre lidelser.

         Men hvis opposisjonen ikke kan dokumentere at Regjeringen har forsømt sin informasjonsplikt overfor Stortinget, blir dette lett virkningsløs skyggeboksing for galleriet.


        

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 06.05.2010 kl.09:2