Menu

Statsmann verdt å minnes

RETT PÅ SAK: I dag er det 100 år siden Trygve Bratteli ble født. Fattiggutten fra Vestfold ble det forrige århundres fremste norske statsmann og er verdt å minnes i ærbødighet.

Av admin | 11.01.2010 11:06:14

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

I dag er det på dagen 100 år siden Norges største statsmann, i alle fall etter 1814, ble født. Han var hovedarkitekt for ombyggingen av det norske samfunn i etterkrigsårene og sterk pådriver for Norges forankring i den vestlige familie av demokratiske land.

         En av vikarlærerne i historie i mine år på det som den gang het realskolen, var en utflyttet harding ? dr. philos. Magne Skodvin fra Ullensvang, som senere ble professor ved Universitetet i Oslo og kanskje landets fremste ekspert på okkupasjonsårenes historie.

         Professor Skodvin ble av NRK en gang på 1980-tallet spurt om hvem han anså som århundrets fremste norske statsmann. ? Eg ville ha sett Trygve Bratteli på første plass. Og så ville eg ha kumulert han, var svaret. Skodvin overdrev ikke. Trygve Bratteli har betydd mer for utviklingen av dagens Norge enn noen annen.

         Trygve Bratteli var typisk for sin samtid. Oppvokst blant fattigfolk på Nøtterøy. Arbeidsledig. Hvalfanger. Bygningsarbeider. Og etter hvert redaktør i A-pressen og fastlønnet sekretær i Arbeidernes Ungdomsfylking.

         Hans klarsyn og sikre vurderingsevne kom til uttrykk i 1940. I en forvirret tid hvor endog Stortingets presidentskap henstilte til kong Haakon om å abdisere, fikk Bratteli AUF til å stålsette arbeiderbevegelsen til faste holdninger og motstand mot okkupasjonsmakten. Så ble han selv arrestert og sent til SS-leirer for å tilintetgjøres. Som ved et Guds under ble han reddet og brakt til Sverige av Røde Kors våren 1945.

         Samme år ble han valgt til nestformann i Arbeiderpartiet. Formann Einar Gerhardsen og Bratteli utfylte hverandre på en god måte. Der Gerhardsen var den karismatiske og velgervervende lederen, var Bratteli strategen og tenkeren. Bratteli var finansminister gjennom nesten hele 1950-tallet og det er sagt om ham at hans økonomisk tenkemåte var fullt på høyde med hans embetsverk.

         Det var Bratteli som personlig førte partiets programmer i pennen. Der sørget han omhyggelig for at det ikke ble tatt inn løfter som ikke kunne oppfylles. Løftebrudd var det verste Bratteli visste. Partiprogrammet var å anse som en kontrakt mellom partiet og velgerne.

         Trygve Bratteli var en del av et makeløst lederteam: Einar Gerhardsen, Haakon Lie, Jens Chr. Hauge, Halvard Lange og Konrad Nordahl. Det var en sekstett Norge aldri har sett maken til ? og neppe kommer til å oppleve på ny.

         Bratteli ble partiformann i 1965. Gerhardsen-epoken var omme. Brattelis kanskje nærmeste medarbeider den gangen, nylig avdøde Guttorm Hansen, sa om Bratteli at han demokratiserte partiet. Bratteli åpnet for nye arbeidsmåter og fikk rystet tungsinnet ut av Ap-rekkene. Entusiasme og pågangsmot ble gjenskapt og det var nære på at regjeringsmakten ble gjenvunnet allerede i 1969.

         Trygve Brattelis største nederlag var folkets nei til Europa i 1972. Mannen som var ved å forgå av krigens redsler, opplevde at folket sa nei til Europas største fredsprosjekt til alle tider. Dette er blant politikkens paradokser.

         Bratteli gikk bort i en alder av 74 år. Mange hadde unt ham flere gode år, slik at han kunne ha skrevet sine memoarer ? og dermed gitt en personlig skildring av hvordan et av Europas fattiglemmer i løpet av mindre enn to generasjoner ble omskapt til en moderne velferdsstat.

         På hundreårsdagen for Trygve Brattelis fødsel minnes vi med takk og ærbødighet Norges største sønn i moderne tid.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 11.01.2010 kl.11:0