Menu

Spørsmålet som politikere avskyr

RETT PÅ SAK: Regjeringen kamuflerer arbeidsledigheten ved økt antall uførepensjonister og offentlig ansatte. Politikere flest avskyr å ta grep for å gjøre norsk økonomi bærekraftig.

Av admin | 05.05.2010 09:18:28

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Statsminister Jens Stoltenberg gjorde i sine 1. mai-taler et nummer av at norsk økonomi nå er så klart på bedringens vei at prognosene for arbeidsledigheten kan nedjusteres.

         Aftenposten dokumenterer i dag at Regjeringen pynter på tallene. Frischsenteret, en uavhengig stiftelse for samfunnsøkonomisk forskning, har påvist at mye av den virkelige arbeidsløsheten kamufleres ved økt antall uføretrygdede. Senteret, som er tilknyttet Universitetet i Oslo og har sitt navn etter nobelprisvinner Ragnar Frisch, har regnet ut at tre av ti nye uførepensjonister er blitt trygdemottakere som følge av oppsigelser.

         Altså: Når bedrifter innskrenker eller avvikles, blir mange arbeidsløse plutselig erklært arbeidsuføre. Det feiler dem ikke noe annet enn at de ikke har jobb. Arbeidsledighet blir altså sett på som en kronisk lidelse, som kvalifiserer til uføretrygd. I stedet for å være ansatt i en bedrift, blir svært mange NAV-klienter.         Professor Knut Røed, kjent sosialdemokrat og ingen regjeringsuvenn, sier rett ut til Aftenposten i dag at ?mange som er uføre, kunne egentlig ha jobbet?. Nettopp!

         Sagt på annen måte: Hvis det hadde vært ledige stillinger å oppdrive, kunne færre blitt uføretrygdet. Og når det ikke er jobb å få, blir en erklært arbeidsufør. Dermed fjernes folk fra ledighetskøen og Stoltenberg kan triumfere.

         Den kamuflerte arbeidsløsheten stanser ikke der. Dagbladet meldte forleden at siden finanskrisen inntrådte for halvannet år siden, er tallet på ansatte i offentlig sektor økt med 24 000. I stedet for å effektivisere offentlig virksomhet med sikte på å økt produktivitet, slik at tjenesteproduksjonen kan holdes oppe med færre ansatte, ble finanskrisen brukt til det motsatte: Å forlenge de offentlige lønningslistene. ?Brukte anledningen? het Dagbladets overskrift og den er så sann som det er sagt: Regjeringen brukte finanskrisen til å gire opp offentlig sektor.

         Flere uføretrygdede uten annen grunn enn at de har mistet jobben. Flere offentlige ansatte uten påviselig økning i offentlig tjenesteproduksjon. Slik pynter myndighetene på statistikken. Arbeidsløsheten gjemmes og Regjeringen slår seg på brystet. Dette minner om gamle Sovjet, hvor den offisielle arbeidsløsheten var null.

         Samtidig som  de offentlige lønningslistene ble forlenget med 24 000 navn, forsvant 35 000 medarbeidere i privat sektor. Her står vi ved det norske samfunns kjerneproblem: At det relativt sett blir færre til å skape de verdiene som finansierer de offentlig ansatte.

         Situasjonen er den at stadig flere nordmenn med egen inntekt får sin innkomst fra det offentlige. Summen av offentlig ansatte, pensjonister, studenter og trygdemottakere viser et høyere tall enn dem som jobber i privat næringsliv. Sagt på annen måte: Mer enn 50 prosent av alle nordmenn med egen inntekt henter den fra en eller annen offentlig kasse, mens mindre enn 50 prosent bidrar med å legge penger oppi de samme kassene. Hvis utviklingen ikke snus, nærmer vi oss den dagen da 40 prosent av folket skal fø på de overskytende 60 prosent.

         Hva skjer med det norske samfunn den dagen bortimot sju av ti henter inntekten fra offentlige kasser, mens bare tre av ti produserer verdier til å putte opp i kassen?

         Det er dette spørsmålet politikere flest avskyr å drøfte. Det er nemlig mer behagelig å overforbruke oljepenger og rane verdier fra kommende generasjoner i stedet for å gjøre norsk økonomi bærekraftig.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 05.05.2010 kl.09:1