Menu

Smertefulle rødgrønne gnagsår

RETT PÅ SAK: Mange spørsmål på den politiske dagsorden arter seg som smertefulle gnagsår for regjeringspartiene. Flere saker har sprengkraft til å smadre Regjeringen.

Av admin | 18.01.2010 09:08:35

Den rødgrønne regjeringen fikk fornyet tillit ved stortingsvalget i september. Det var ingen dårlig prestasjon av regjeringspartiene å beholde makten gjennom et valg og ta fatt på en ny periode. Det normale i Norge det siste halvannet tiår har jo vært at stortingsvalg betyr regjeringsskifte.
 Etter valget har det gått nedover med regjeringspartienes tilslutning. Flere meningsmålinger over tid viser at Fremskrittspartiet og Høyre til sammen har større oppslutning enn de rødgrønne partiene.
 Interne uoverensstemmelser, kall det gjerne krangel, i regjeringsblokken har nok bidratt til svekket omdømme hos velgerne. Biodieselsaken var en oppvisning i hvordan politiske saker ikke skal behandles. Arbeiderpartiets standpunkt om å oppheve avgiftsfritaket for biodiesel var saklig sett helt korrekt, men den politiske prosessen sto til stryk.

Det er mer trøbbel i vente for regjeringspartiene. Statsminister Jens Stoltenberg har satt seg fore å få vedtatt flere omfattende og politisk tunge spørsmål i løpet av de nærmeste tre årene. Dette kan være saker som leteboring utenfor Lofoten og Vesterålen, samhandlingsreformen, klimaspørsmål, datalagringsdirektivet, oppfølging av asylpolitikken og ikke minst tiltak for å redusere det økende sykefraværet.
 Og da har vi ikke en gang nevnt budsjettpolitikken. Etter en periode med uforsvarlig høyt pengeforbruk, vil Regjeringen nå trappe ned bruken av oljepenger for etter hvert å komme ned på handlingsregelens nivå. Dette vil smerte Regjeringens juniorpartier på svært følbart vis. Sp og SV er det Kåre Willoch i sin tid kalte ?utgiftspartier?. ? Dæm sjøtte itj pæng!, som en trønder ville sagt det. Mindre oljepengeforbruk vil for eksempel ramme overføringene til kommunene, og da er Sp straks på alerten.
 Samhandlingsreformen skal stortingsbehandles i mars. Regjeringens opplegg er møtt med betydelige motforestillinger. Fra Høyres og Venstres side er det anført at reformen ikke lar seg gjennomføre uten større kommuner. Det er et syn som Ap godt kan tenkes å slutte seg til. Da vil Sp straks reise bust.

Leteboring i havet utenfor nordre Nordland er en vedvarende verkebyll. En konsekvensutredning blir ferdig i år. Ap vil åpne for leting, SV og Sp vil ikke. Så er spørsmålet om Stoltenberg vil respektere de smås særstandpunkt eller om han vil overkjøre dem ? som i biodieselsaken.
 Sykelønnsspørsmålet kan bli det vanskeligste for Regjeringen. Det er ni år siden Sandman-utvalget, ledet av tidligere Ap-statsråd Matz Sandman, foreslo at både arbeidstakere og arbeidsgivere burde ta sin del av regningen for sykefraværet. Dette skapte et ramaskrik, som i stedet ledet til avtalen om inkluderende arbeidsliv. Forhandlinger om videreføring av avtalen innledes med det aller første. Poenget er bare at IA-avtalen ikke har virket. Sykefraværet steg med 10 prosent bare i fjor.
 For Sp og SV er spørsmålet om hvor langt de skal la seg presse og overkjøre av statsministerens parti. Ap vil for sin del nærme seg en korsvei hvor partiet må spørre seg selv om i hvilken grad to små og sære partier med 10-11 prosent av folket bak seg skal blokkere for en modernisering av Norge og hindre at utviklingen penses inn på et bærekraftig spor.

Det er i alle fall nok av saker som for regjeringspartiene oppleves som smertefull gnagsår og som dessuten også har potensial til å sprenge Regjeringen.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 18.01.2010 kl.09:0