Menu

Signal fra misfornøyde amerikanere

RETT PÅ SAK: Senatorvalget i Massachusetts er et tidssignal fra misfornøyde amerikanere, som kort og godt misliker president Barack Obama og hans politikk

Av admin | 20.01.2010 09:35:54

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Den store amerikanske forfatter John Steinbecks siste bok fikk på norsk tittelen ?Vår misnøyes vinter?.

         Romantittelen kan godt brukes for å analysere det demokratiske partis klare nederlag ved gårsdagens suppleringsvalg til USAs senat i delstaten Massachusetts. Amerikanerne er ikke fornøyd med sin president. Kanskje ligger det noe symbolsk i at valgresultatet ble stadfestet ved døgnskiftet til ettårsdagen for Barack Obamas innsettelse som USAs 44. president. Valgresultatet er et misnøyens vintersignal.

Massachusetts er ved siden av New York kanskje den mest utpregede liberale delstat i USA. Derfra er det ikke sendt en republikansk senator på 31 år. Og ikke nok med det: Kennedy-familien har innehatt et av de to senatorsetene i 58 år. Først John F. Kennedy fra 1953 til 1961 og deretter broren Edward fra 1962 til sin død i fjor. Republikaneren Scott Brown satte et punktum for Kennedy-klanens innflytelse i amerikansk politikk i mer enn to generasjoner.

         Valgresultatet betyr at demokratene mister sitt kontrollerende flertall på 60 seter i Senatet. Dette kan skape vanskeligheter for sluttbehandlingen av presidentens helsereform, som er vedtatt både i Representantenes Hus og Senatet, men med ulikt innhold ? slik at de to kongresskamrenes vedtak må samordnes til slutt.

         Med 41 plasser i Senatet kan republikanerne trenere den endelige behandlingen av helsereformen, som vil gi helseforsikring til 30 millioner amerikanere som i dag mangler denne tryggheten. Scott Brown vant valget i går mer enn noe annet på sin motstand mot denne reformen, som rett og slett ikke er populær blant velgere som frykter økte budsjettunderskudd som knapt kan dekkes ved økte skatter. Helsereformen var Edward Kennedys hjertesak i en årrekke. Det er en slags skjebnens ironi at valget av hans etterfølger kan sette en bom for hele reformen.

         Valget i denne delstaten ved Atlanterhavskysten langt mot nord er et tidssignal. Valgresultatet kan innevarsle et politisk stemningsskifte, som lover svært dårlig for Barack Obama og det demokratiske partiet foran suppleringsvalgene til Kongressen i november.

         Hverdagen har meldt seg for president Obama. Helsereformen er blant velgere flest en upopulær sak. Den økonomiske situasjonen har ikke gjort stillingen bedre for presidenten. Vel er det så at han arvet finanskrisen, som isolert sett trolig er over det verste, men arbeidsledigheten stiger. Oppgangstegnene er svake.

         Og der står vi ved et kjernepunkt. Da presidentkandidat Bill Clinton for 19 år ble spurt om hva som var viktigst for amerikanske velgere, svarte han ?It’s economy, stupid!? ? det er økonomien, din tosk!

         Mange mener at president Obama gjorde en alvorlig feil ved å satse på helsereformen før vekstevnen i den nasjonale økonomien atter var på plass og de føderale budsjettunderskuddene redusert. På den annen side ville Obama ha sviktet valgløftene ? og sine kjernevelgere ? om han hadde utsatt reformen, så meget mer som kostnadene først ville ha slått inn i budsjettene om mange år.

         Valgresultatet vil være til stor inspirasjon for republikanerne, som til nå har hatt vondt for å døyve det forsmedelige presidentvalgtapet for vel et år siden. ? Jeg vedder på at de kan høre jubelen helt til Washington DC, ropte Scott Brown til sine partifeller da han holdt seierstalen i natt norsk tid.

         Ja, det skal være sikkert og visst!

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 20.01.2010 kl.09:3