Menu

Privilegier på gravens rand

RETT PÅ SAK: Etterlønn for å si opp frivillig i økonomisk utsatte bedrifter er en uting. Det fører til at de beste slutter. Det er dessuten uanstendig å forlange privilegier av bedrifter på gravens rand.

Av admin | 12.01.2010 09:18:53

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

? Journalister har itte lønn, dom har apanasje!
 Uttalelsen tilhører styreformannen i en avis på Østlandet, hvor undertegnede i egenskap av klubbformann for de redaksjonelle medarbeidere møtte ham og avisledelsen til lokale lønnsforhandlinger. Han syntes våre lønnsvilkår var mer fyrstelige enn proletære.
 Avisstyreformannens ytring er mer enn 30 år gammel, men rinner meg i hu og har fått fornyet aktualitet når vi gjennom ulike medier gjøres kjent med situasjonen i Dagbladet hvor godt gasjerte journalister krever såkalte sluttpakker for å forlate en avis hvor kassen snart er bunnskrapt.

Sluttpakker har vært flittig benyttet for å få til frivillig forkortelse av avisbransjens lønningslister. Disse fallskjermene har gitt fra et halvt til to års etterlønn til medarbeidere som slutter frivillig. Dagens Næringsliv har regnet ut at norsk presse i 2008 og 2009 delte ut sluttpakker og gavepensjoner for 760 millioner kroner.
 Men nå har den økonomiske virkeligheten for alvor innhentet bransjen. Dagbladet må kutte ytterligere i bemanningen for å unngå blodrøde regnskapstall og mener at også journalister må behandles som andre arbeidstakere. Det vil si nedbemanning gjennom oppsigelser. Avisene har tidligere stimulert naturlig avgang gjennom sluttpakker, men det har avisen ikke lenger økonomisk bærekraft til å fortsette med.

Dermed har redaksjonsklubben brutt drøftingene med avisledelsen. Tanken er åpenbart at journalister er uoppsigelige. Hvis dette likevel skjer, setter de seg på beina. Journalistene forlanger at ?eierne må ta ansvar?, det vil si bruke penger som ikke finnes til å gi etterlønn til overtallige.
 Dette er et helt urimelig forlangende. Dagbladet ? og andre aviser ? er kommet i alvorlige vanskeligheter fordi journalistene lager et produkt som stadig færre lesere bryr seg om å kjøpe. Avisproduktene dekker ikke lesernes behov og opplaget går ned. Dette har rammet Dagbladet mer enn noen annen avis og opplaget er halvert på få år.
 Mot denne bakgrunn er det helt bort i natta å forlange at ikke spesielt begavede journalister skal gis ekstra premie for å ha laget et så dårlig produkt at avisens økonomiske fundament er i fare. Makan!

Journalister er i det ytre politisk radikale, men i grunnen stokk konservative. Alt skal være som før. Pressefolk har problemer med å ta virkeligheten inn over seg. I Dagbladet tok daværende sjefredaktør Thor Gjermund Eriksen for fem år siden initiativ til å nedbemanne en overbemannet avis. Eriksen ble så upopulær internt at han ble skviset ut av sin stilling. Min kone kjenner godt en sjefredaktør som opplevde det samme etter å ha vært med på å omstille en mellomstor avis ved blant annet å fjerne hver femte stilling. Omstillere er garantert å bli upopulære.
 Sluttpakker er en uting. Det fører til at de beste og mest konkurransedyktige i arbeidsmarkedet slutter, mens middelhavsfarerne blir igjen. Hittil har avisene klart å sponse sine beste medarbeideres avgang på grunn av at pressen er en skjermet næring med mange lokale annonsemonopoler. Nå går ikke dette lenger.

Journalister bør være mer opptatt av å utvikle aviser som på en relevant måte dekker folks informasjonsbehov enn å forlange ekstraordinær premiering for å ha laget et så dårlig produkt at avisen rystes i sine grunnvoller.
Det er uanstendig å forlange privilegier av bedrifter på gravens rand.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 12.01.2010 kl.09:1