Menu

På tide med nytt bondeopprør

RETT PÅ SAK: Utviklingen i jordbruket er dramatisk. Matprodusentene får så lite igjen for strevet at de gir seg og finner annet arbeid. Det er på tide med et nytt bondeopprør.

Av admin | 19.01.2010 09:28:56

Da Per Olaf Lundteigen mandag møtte nær 300 av Haugalandets sauebønder på et møte i Ølen, kan det trygt sies at han kom til sine egne ? og de kjentes ved ham. Ifølge avisreferatene var stemningen slik at bondemønstringen nærmest artet seg som et vekkelsesmøte.
 Senterpartiets stortingsrepresentant er tidligere formann i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og har gårdsbruk i Buskerud. Lundteigen er blant de ytterst få på Løvebakken som har nærkontakt med jordbruket. Han vet hvor skoen trykker.
 I Ølen tok Per Olaf Lundteigen til orde for et nytt Hitra-opprør. For 35 år siden gikk bønder på Hitra til skattestreik. De betalte ikke forskuddskatten til kommunekassereren, men satte den inn på sperret bankkonto i protest mot den utarmingen som mange års og skriftende regjerings politikk hadde påført dem.
Hitra-aksjonen spredte seg og førte til et tidsskifte i jordbrukspolitikken.

Landbruksminister Thorstein Treholt skrev seg inn i Norgeshistorien med gullskrift da han med bondeopprørerne bak seg fikk Stortinget til å gjøre sitt jamstillingsvedtak ? det vil si at en bonde jevnt over skulle ha samme inntekt som en industriarbeider.
 Her må det legges til at Norge den gangen hadde en klok statsminister som evnet å leve seg inn i bøndenes fortvilende betingelser. Trygve Bratteli var runnet av bygdemiljø med oppvekst i Vestfold. Det bør også legges til at formannen i Stortingets landbrukskomité, Berge Furre, bidro til å få det den gang nye SV til å solidarisere seg med jordbrukets utøvere. Det er oss bekjent det eneste positive bidrag som historikeren fra Finnøy er kommet med etter to mannsaldre i norsk politikk.
 Lenge så det lyst ut for gjennomføringen av jordbrukets opptrappingsplan, men ikke nå lenger. Bøndene er sakket akterut. Derfor gir de opp, unna for unna. Selv slektsgårder med rasjonelt driftsgrunnlag går ut av produksjon. Det står ingen ny generasjon til å overta.

Det er ikke mer enn én grunn til dette: Strevet gir for lite igjen. Hadde gårdsdriften kastet mer av seg, ville det ha vært flere bønder også. Mer innviklet er det ikke. De som produserer maten får så lite igjen at de gir opp ? samtidig som de som kontrollerer dagligvarekjedene blir mangemilliardærer.
 Når jordbrukets utøvere med rette føler seg sveket, har det også sammenheng med at ledende politikere mangler innlevelse i næringens forutsetninger. Urbane mennesker tror sikkert at melken blir produsert på meieriet og kjøttet på slakteriet, slik statsminister Jens Stoltenberg kanskje gjorde ? før han i fjøset hos Lundteigen i Øvre Eiker forsto hva kua må ha i seg for å kunne gi melk.

Det er ikke så dumt å oppsøke virkeligheten. Da statsministeren i fjor høst vendte tilbake til sitt beskyttede hovedstadsliv etter å ha vært på reinsdyrjakt sammen med bygdefolk i Storelvdal, hadde han fått et nytt syn på gjeldende udyrpolitikk. Hvis sentrale rikspolitikere kunne hjelpe til som avløsere i fjøset et par helger, ville det gjøre dem godt.
 Det trengs et nytt bondeopprør for økte matpriser. Mat er så billig at en gjennomsnittsfamilie bruker mer penger på fornøyelser enn føde. I en verden hvor det største problemet er underernæring og mangel på mat, må Norge utnytte sitt eget produksjonsgrunnlag. Det haster med å øke nydyrkingen og utnytte matjord som ligger brakk.

Men da trengs det kanskje et nytt og landsomfattende bondeopprør for å få urbaniserte hiphop-politikere til å våkne.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 19.01.2010 kl.09:2