Menu

Ordfører Petters Steen jr. sin nyttårstale

Ordfører Petters Steen jr. sin nyttårstale under det årlige nyttårsarrangementet i Bystyresalen i Haugesund Rådhus 1. nyttårsdag.

Av admin | 02.01.2010 09:28:17

  Ordfører Petter Steen jr. 
   Ordfører Perrer Steen (H)

Kjære venner!

Da vi møttes her for nøyaktig ett år siden, var både vi og resten av verdens befolkning fortsatt sjokkskadde som følge av den store finanskrisen som veltet inn over verden høsten 2008.
 
En eventyrlig oppgangskonjunktur hadde brått tatt slutt, og mange så med bekymring på året som skulle komme. I dag er vi kommet så langt at vi kan begynne å ta lærdom av det som skjedde.

Året 2009 har vært fullt av både oppturer og nedturer. Selv om ikke finanskrisen så langt har gitt de dramatiske utslagene i Norge som vi fryktet for et år siden, har vi likevel merket at ting ikke lenger er som de var.
 
Hydro Aluminium valgte å stenge ned Søderberganlegget ved påsketider i stedet for nå ved årsskiftet. Bakgrunnen var global svikt i aluminiumsmarkedet. Flere lokale virksomheter har lagt ned eller redusert aktiviteten.
 
Arbeidsledigheten har steget i både byen og regionen i 2009. Dette er alvorlig for samfunnet, men enda mer alvorlig for dem som rammes. Vi må alltid vokte oss for kun å fokusere på makrotrendene. Samfunnet består av enkeltmennesker, og i vårt samfunn må det alltid være et mål at mennesker har et arbeid de kan leve av.

Selv om vi så langt har kommet bedre ut av finanskrisen enn det vi fryktet for et år siden, har vi likevel fått med oss en lærdom som vi gjør klokt i å legge oss på sinnet: I Haugesundregionen er vi sårbare for svingninger i verdensøkonomien.
 
Våre tunge virksomheter innen prosessindustrien, leverandørindustrien, skipsfarten og petroleumssektoren har verden som marked. Når verdensøkonomien knirker, gjør vi klokt i å se oss om etter flere ben å stå på. Derfor blir satsing på næringsutvikling, herunder reiseliv og kulturbasert næring, så viktig i tiden som kommer.

Det er rart å tenke på at det i dag er hele ti år siden millenniumskiftet. Det tjueførste århundret er allerede ti år gammelt. Når vi skal peke ut kursen for samfunnsutviklingen i resten av århundret, kan det være klokt å stoppe opp litt og se hva som har skjedd i løpet av de første ti årene.

Byen vår har endret seg på mange områder. Vi passerte 30.000 innbyggere så sent som i 1999, og i disse dager er vi i ferd med å passere 34.000. Haugesunds vekst er typisk for den utviklingen vi ser i hele Europa. Byene vokser, og unge mennesker velger å etablere seg i urbane strøk.
 
Vi blir også mer internasjonale. I så måte bidrog etableringen av faste flyforbindelser til London i 2003 sterkt til å øke attraktiviteten til Haugesund og regionen rundt. Utover tiåret har Ryanairs rute til London blitt fulgt av flere tilbud. Det å være nær resten av verden er viktig for de fleste. Det gir også nye muligheter for næringslivet.

I løpet av 10 år har vi vokst som samfunn. Infrastrukturen er styrket, blant annet ved at vi har fått forlenget rullebanen ved Haugesund lufthavn Karmøy. Vel 30.000 mennesker i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar ble landfaste med Haugesund da Trekantsambandet åpnet.
 
E134 holder stamvegstandard på den lange og tidligere så problematiske strekningen fra Lauareid i Etne til Vintertun i Odda. En ny generasjon gassferjer gjør turen over Boknafjorden og Bjørnefjorden enklere og raskere. Haugesund har kommet nærmere resten av verden de siste 10 årene.

Innen offentlig forvaltning har vi sett store og positive endringer. Helse Fonna ble etablert da staten overtok ansvaret for sykehusdrift fra fylkeskommunen. Politireformen førte med seg etableringen av Haugaland og Sunnhordland Politidistrikt med flott nytt politihus ved Smedasundet.

Haugesund byrett og Karmsund herredsrett har blitt til Haugaland tingrett, og Haugesund fikk endelig sitt nye tinghus her ved Rådhusplassen. Byen og regionen vant en historisk seier da Sjøfartsdirektoratet flyttet hit fra Oslo.
 
Utviklingen av slike sterke og robuste institusjoner betyr mye for en positiv samfunnsutvikling. Derfor må vi aldri tillate oss å hvile på laurbærene fra tidligere seire. Vi må videre. Vi må alltid videre.

Det er ikke bare Haugesund som har skiftet ham de siste ti årene. Hele verdenssamfunnet har vært i dramatisk endring. Fortsatt preges vi av etterdønningene etter det som skjedde 11. september 2001.
 
På tross av at krig og nød fortsatt dominerer nyhetsbildet, er likevel den viktigste lærdommen vi har fått fra det første tiåret i det tjueførste århundret denne: Menneskeheten er innbyggere i den samme globale landsbyen.
 
Informasjons- og kommunikasjonsteknologien bringer oss nærmere hverandre. Global handel gjør oss avhengige av hverandre. Klimatrusselen vil før eller siden tvinge oss til å arbeide sammen for å sikre en felles fremtid for oss selv og våre etterkommere.

Som haugesundere og norske borgere har vi mye å være takknemlige for. Likevel må vi være både ærlige og realistiske når vi skal planlegge for fremtiden.
 
Tidligere statsminister Kåre Willoch sa det omtrent slik da han gjestet Haugaland Krafts ?Kraftjazz?: ?Vårherre har alltid vært gavmild mot Norge. Det er ikke sikkert han vil fortsette med det i all evighet!?.
 
Han siktet selvsagt til de rike naturgitte gavene dette landet har fått i form av mineraler, olje, fisk og skog, gaver som har gitt grunnlaget for vekst og velstand. I årene som kommer vil det være vår felles utfordring å forvalte disse gavene klokt, og da i en situasjon hvor særlig oljen vil være en ressurs i tilbakegang.

Norge er, som allerede nevnt, ett av de landene som i sterkest grad er avhengig av at det går bra med resten av verden. Vi produserer i stor grad råvarer og halvfabrikata og importerer ferdigvarer.
 
Vi selger energi og transporttjenester til resten av verden. Vi har en levestandard som er helt i toppen på verdensbasis. Likevel har vi et samfunn som er preget av en del paradokser som over tid gjør oss sårbare.

Vi har verdens beste helsevesen, og kostnadene til sykehusdrift er doblet siden begynnelsen av tiåret. Likevel er befolkningen stadig sykere, og sykefraværet er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem.
 
Vi ligger i verdenstoppen når det gjelder ressursbruk i skolen, men scorer dårlig eller middels når vi sammenligner resultatene med andre land. Vi har en bunnsolid statsøkonomi, men opplever at vedlikeholdsetterslepet på vegnettet blir stadig større. Listen over paradokser kunne helt sikkert gjøres lengre.
 
Det viktigste er likevel at vi makter å bruke det nye tiåret til å løse de store utfordringene vi vet vil komme. Skal vi makte det, må vi handle både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Året 2009 gav oss en virkelig stor skuffelse rett før vi satte tennene i julematen. Klimatoppmøtet i København fikk et resultat som langt fra var godt nok for å løse klimautfordringene. På tross av det kan vi ikke gi opp.
 
Vi kan bidra mye lokalt, og gjør vi det rett, kan det også utvikle økonomien og næringslivet i byen og regionen. I Haugesund har vi bestemt oss for å utarbeide en klimaplan som skal kunne bli fulgt opp i praksis. Da må vi fokusere på det vi har herredømme over lokalt.

Vi kan utvikle avfallet fra å være et problem til å bli en ressurs. Vi kan produsere gass og jordforbedringsmiddel av våtorganisk avfall. Vi kan etter hvert etablere forbrenningsanlegg for restavfallet her lokalt, og dermed utnytte energien i avfallet selv, i stedet for å sende ressursen til Sverige.
 
Gjennom bevisst planlegging av nye bolig- og næringsområder kan vi legge opp til en energibruk som er bærekraftig. Som kommune har vi de virkemidlene som skal til for å få til dette, og gjør vi det riktig, vil vi både spare penger og redusere skadelige utslipp. Dette kommer til å bli viktige temaer både når klimaplanen og den nye kommuneplanen skal utarbeides.

Det er ett område der Haugesund er blant de aller dårligst utviklede byene i landet. Kollektivandelen av trafikkarbeidet er skremmende lav. Som de fleste vet, er det fylkeskommunen som har ansvaret for kollektivtrafikken i Norge.
 
For å kunne øke kollektivandelen er vi derfor avhengige av både å presse og å samarbeide med fylkeskommunen. Rogaland fylkeskommune skal i 2010 legge ut nytt anbud for kollektivtrafikk i Haugesundregionen med virkning fra 1/1-2011. Som by har vi noen klare krav i denne sammenhengen.
 
Vi forventer nå at det blir utviklet et kollektivtilbud i byområdet som gjør bussen til et reelt alternativ til privatbilen. Det betyr blant annet bedre frekvens og større fleksibilitet i tilbudet.
 
Det betyr også at vi forventer at Rogaland og Hordaland fylkeskommuner endelig tar inn over seg at vår region ligger i to fylker, og at det dermed burde være en selvfølge at tilbudene til Skyss og Kolumbus er fullstendig integrert med hverandre.
 
En betydelig satsing på et godt kollektivtilbud er viktig både for klimaet og for å motvirke noen av kapasitetsproblemene på vegnettet vårt.

Som samfunn må vi også løse andre utfordringer enn klimautfordringen. Den demografiske utviklingen i det norske samfunnet vil kanskje mer enn noe sette oss på prøve.
 
Vi skal huske at den såkalte ?eldrebølgen? fortsatt er noe som hører fremtiden til. Først ved neste decenniumskifte vil den for alvor begynne å gjøre seg gjeldende, men da vil til gjengjeld ting skje raskt.
 
Vi har altså ti år på oss til å legge grunnlaget for en fortsatt positiv sosial utvikling i landet vårt. Innen 2020 må vi blant annet finne svarene på disse grunnleggende utfordringene:

Som følge av fantastiske nyvinninger innen legevitenskapen lever vi mennesker lenger og lenger, og det er i utgangspunktet bare positivt! En slik utvikling har menneskene ønsket gjennom hele sin historie.
 
For et par måneder siden fikk vi nyheten om at nesten 50 % av de barna som ble født i Norge i 2009, kan regne med å bli 100 år gamle. Alderdommen er for flere og flere mennesker den lengste fasen i livet. På tross av fremskrittene i legevitenskapen, vil det fortsatt være slik at mange av de eldste vil være sterkt pleietrengende.
 
Det gir oss en dobbel utfordring. I et samfunn der en stadig synkende andel av befolkningen er i yrkesaktiv alder, vil vi trenge flere og flere dyktige medarbeidere i omsorgsyrkene, og da uten å tappe næringslivet for ressurser.
 
Vi har bare to veier å gå for å få nok hoder og hender i arbeidslivet. Vi må gjøre noe som monner med sykefravær og uførhet i den eksisterende befolkningen. I tillegg må vi innse at vi vil trenge økt arbeidsinnvandring, noe som vil stille krav til det norske samfunnets evne til å integrere nye samfunnsborgere på en god måte.

Norge er et stort land med en liten befolkning. I tillegg har vi gjennom mange år opplevd en stadig sterkere intern migrasjon. Oslofjordområdet er den store vinneren, men også kysten av Rogaland og Hordaland har sterk vekst.
 
Vi i Haugesund hører til de heldige. Mange områder av Norge opplever dramatisk reduksjon i folketallet, og det er de unge som flytter vekk. Om ti år kan mange bygder i distriktene oppleve at et stort flertall av befolkningen er over 67 år, hvorav mange også vil være pleietrengende.
 
Da kan spørsmålet om hvem som skal drive tjenestetilbudet i disse områdene bli akutt. Da må man også kunne ta de grepene som må tas for å hindre at disse samfunnene dør ut.

Det ønsket vi alle sitter med, er altså at vi kan møtes her i Bystyresalen 1. januar 2020 og se tilbake på et decennium der vi maktet å løse både klimautfordringen og den utfordringen som ligger i en dramatisk endret befolkningssammensetning.
 
Vi har faktisk ikke noe alternativ. Mislykkes vi, er både velferdssamfunnet og naturgrunnlaget i fare. Derfor trenger vi et tiår preget av forutseenhet og klokskap. Derfor trenger vi et tiår der mennesker klarer å samarbeide og ta ansvar for hverandre.

Da jeg for et år siden tok til orde for å reise debatten om kommunestrukturen på nytt, vakte det, for å si det forsiktig, en smule rabalder, noe jeg også var forberedt på.
 
Jeg syntes derfor det var hyggelig å lese resultatet av meningsmålingen i Haugesunds Avis 28/12-09. Hele 43 % av befolkningen i regionen stiller seg positive til å endre kommunestrukturen. Bare 27 % er direkte negative.
 
Jeg er ikke overrasket over disse tallene. Svært mange mennesker ser at vi i dag har kommunegrenser som hemmer samfunnsutviklingen i stedet for å fremme den. Skal vi både kunne ønske hverandre godt nyttår og tro på det i 2020, må vi organisere landet slik at vi kan møte fremtidens utfordringer.

Bakgrunnen for at jeg reiste kommunestrukturdebatten i fjor, var først og fremst signalene fra daværende helseminister Bjarne Håkon Hanssen om den store samhandlingsreformen i helsesektoren.
 
Den vi stille helt andre krav til faglighet og kompetanse i kommunesektoren. Den vil også fordre at vi har robuste kommuner av en viss størrelse. Slik sett er det en klar parallell til den forrige store kommunestrukturreformen i 1965, da antallet ble redusert fra 743 til 454 kommuner.
 
Et svært viktig argument for å gjennomføre den reduksjonen var planene om å innføre obligatorisk 9-årig grunnskole i Norge. Ungdomsskolen var utenkelig med over 740 kommuner. Jeg tror samhandlingsreformen er utenkelig med 430.

Skal vi klare å håndtere demografiendringene og den kraftige veksten i antallet eldre, må vi lykkes med samhandlingsreformen. Den medisinske utviklingen vil tvinge frem sterkere spesialisering innen sykehusvesenet. Spisskompetansen vil ikke kunne finnes over alt.
 
Skal sykehusene kunne gi tilbud på sitt nivå, må kommunene settes i stand til å gi et kvalitativt godt nok tilbud på sitt nivå. Det betyr ansvar for flere mennesker og sykere mennesker enn i dag.

Haugesund kommune er, sammen med Helse Fonna og flere av nabokommunene, godt i gang med å forberede samhandlingsreformen. Det er også i dette lyset vi må se bystyrets vedtak om å utrede muligheten for å etablere et sykehjemstilbud i umiddelbar nærhet av Haugesund Sjukehus.
 
Tanken er at denne institusjonen skal gi et tilbud til dem som har det mest omfattende behandlings- og pleiebehovet. Da har vi et fantastisk fortrinn som vertskapsby for et stort og veldrevet sykehus.

Selv om det er en stadig økende andel av befolkningen som ser det positive i å endre kommunestrukturen og et de facto flertall i det nyvalgte Stortinget som mener det samme, vil det ta tid før vi har nye og større kommuner på plass.
 
Personlig er jeg fortsatt av den oppfatningen at Stortinget på en eller annen måte vil måtte tegne det nye norgeskartet. Derfor kan vi ikke vente på kommunesammenslåinger når vi skal utvikle Haugesundregionen.
 
Vi må styrke samhandlingen mellom de eksisterende kommunene for å få til den ønskede utviklingen. Unnlater vi å gripe mulighetene som finnes, kan vi gjøre oss skyldige i utilgivelige unnlatelsessynder.

Selv om vi har mange interkommunale suksesshistorier i vår region, er det min uærbødige påstand at vi fortsatt har svært mye å hente på å få til større integrasjon og mer forpliktende samarbeid.
 
Viktige prosjekter som Karmsund Fiskerihavn, rullebaneforlengelsen, Haugaland Interkommunale Miljøverk, leveranseavtaler for vann og avløp og felles næringsavdeling i Haugaland Vekst, viser at det er fornuftig å samarbeide. Nå er tiden kommet for å løfte samarbeidet til et nytt nivå.

I løpet av våren 2010 skal medlemskommunene i Haugalandrådet gjennomføre en prosess for å evaluere det interkommunale samarbeidet i regionen. I bunnen ligger en erkjennelse av at regionrådet vårt ikke fungerer slik det burde. Samarbeidet blir for lite forpliktende.
 
Formannskapene i de ni kommunene vil derfor bli utfordret til å mene noe om hvordan hver enkelt kommune ser for seg at samarbeidet skal organiseres i fremtiden.
 
Hva skal vi samarbeide om? Hvor mye vil vi forplikte oss? Hvordan skal vi organisere samarbeidet? Det er helt avgjørende at denne prosessen blir gjennomført nå, og at vi makter å dra noen konklusjoner i løpet av 2010.
 
Dersom vårt samarbeid blir for overfladisk og uforpliktende, overlater vi makten til andre myndigheter når vår regions fremtid skal skapes.

Gjennom sine vedtak i forbindelse med årsbudsjettet for 2010 og økonomiplanen for 2010-2013 har bystyret lagt grunnlaget for viktige prosesser som skal gjøre oss i stand til å møte utfordringene og utnytte muligheten som ligger i det kommende decenniet. Jeg har lyst til å nevne noen av dem særskilt.

Vi styrker den skolefaglige enheten sentralt i kommunen, samtidig som vi fortsetter oppussingsprogrammet for byens skoler. I løpet av våren vil Hauge skole være helt tømt for elever, og rehabiliteringen kan ta til for alvor. I tillegg har vi valgt å gi skoleverket en reell økning i driftsbudsjettene.
 
Grunnskolen i Haugesund må ta mål av seg til å være blant de beste i landet. I så måte var det også en gledelig nyhet at Høgskolen Stord/Haugesund fortsatt skal tilby lærerutdanning for både barnetrinnet og ungdomstrinnet. God tilgang på kvalifiserte lærere er den viktigste forutsetningen for en god kvalitet i skolen.

Haugesund kommune vil i de kommende årene også øke innsatsen på andre tjenesteområder. Vi har blant annet valgt å styrke innsatsen i barnevernet vesentlig.
 
Vi har en god og velfungerende barnevernstjeneste som gjennom flere år har opplevd sterkt press i form av stadig nye barn som trenger hjelp. Ingen andre innbyggere har rett på høyere prioritet enn disse! Derfor vil det også bli mye politisk fokus på barnevernet i 2010.

I løpet av de neste ti årene vil konkurransen mellom byer og regioner i Europa bli sterkere og sterkere. De som vinner kampen om de kloke hodene, er de som klarer å bygge attraktive og kreative samfunn.
 
Forskningen viser også at vellykkede regioner utvikles rundt vellykkede byer. En god byutvikling i Haugesund kommer, med andre ord, hele Haugesundregionen til gode.
 
Vi må derfor ikke bare tenke på byens egne innbyggere når vi planlegger Haugesund anno 2020. Vi skal bygge en by som skal makte å dra lasset for en stor og attraktiv region, en by der kultur- og miljøkvaliteter er bærebjelker i samfunnsutviklingen.

Vi har et godt grunnlag å bygge på. Haugesund er en ?ekte by? med byens kvaliteter. Vi ligger strategisk ved kysten, og naboskapet til Stavanger og Bergen må heller ses på som en fordel enn en ulempe.
 
Vi har et kompakt og velregulert sentrum som kan utvikles videre. Vi har en nærhet til naturen som mange vil misunne oss, og mulighetene for sentrumsnære naturopplevelser og friluftsaktiviteter ble ytterligere styrket i 2009 da kommunen sikret seg eiendomsretten til Vibrandsøy.

I 2010 vil arbeidet med kommunedelplan for Karmsundgata fortsette. Vi vil starte arbeidet med ny reguleringsplan for Flotmyr. Arbeidet med ny fylkesdelplan for regionen vår vil for alvor komme i gang. Målsettingen må være at disse prosessene sammen skal danne grunnlaget for ny og miljøvennlig vekst.

Innen 2020 må vi ha kommet dit hen at Karmsundgata / Tittelsnesvegen ikke lenger er et fysisk og mentalt skille i byen vår. Flotmyrområdet fra Hollenderhaugen til Tuhauggata må være en integrert del av sentrum, og det må ikke lenger være gjennomgangstrafikk i dagen gjennom området.
 
Et underjordisk parkeringsanlegg må være etablert. Når Flotmyrområdet skal integreres i sentrum, må vi sikre en estetisk og byplanmessig riktig utforming, og vi må få til den rette miksen av bolig og næring i området.
 
Ny tidsmessig fotballstadion skal være et viktig miljøinnslag i et utvidet Haugesund sentrum. Kulturlivet vårt, som alt i dag er sterkere enn i de fleste sammenlignbare byer, skal ha utviklet seg videre til et nivå som virkelig er en liten storby verdig. Haugesund har tatt posisjonen som landets sentrale filmby.

Innen 2020 er byutviklingen også godt i gang nord for Fagerheim. Haugesunds byområde strekker seg langt inn i nabokommunene og er blant de mest ekspansive og attraktive i Norge.
 
Vi vil ha lagt bak oss en periode der vi maktet å planlegge utbyggingen slik at energibruk og kollektivtrafikk er dimensjonert for fremtiden.

Vi har, som sagt, vunnet viktige seirer i det første decenniet i det tredje millenniet. I 2009 har vi også kunnet glede oss over at FK Haugesund igjen er på plass der de naturlig skal høre hjemme, i eliteserien.
 
Den store ungdomsundersøkelsen har for femte gang på rad bekreftet at ungdom i Haugesund velger en positiv livsstil.
 
Haugesund fikk en viktig delseier i rettsaken i London. Reiselivssatsingen gjennom Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS har begynt å gi resultater, og Haugesund blir vertskapsby for Norwegian Travel Workshop i 2011.
 
Byggingen av T-forbindelsen og ny RV47 på Kvala er endelig kommet i gang. Vi har inngått vennskapsavtale med Emden, og et spennende filmsamarbeid med Ystad begynner å ta form. Alt dette bidrar til å utvikle den attraktive og spennende fremtidsbyen Haugesund.

Når det røyner på, pleier ikke vi haugesundere å ?trø sjøen?, slik det synges i en kjent haugesundssang. Vi pleier heller å ?trø til?! Denne evnen har svært mange av kommunens ansatte vist denne høsten i forbindelse med den store influensaepidemien.
 
Jeg har følt stolthet som ordfører når jeg har sett den arbeidsinnsatsen og den serviceinnstillingen våre ansatte har vist når de har ?trødd til? i forbindelse med vaksinering og annet influensaforebyggende arbeid. Det er denne innstillingen vi trenger når vi skal bygge byen videre fram mot 2020.

Det er derfor med stor fremtidstro og optimisme jeg vil ønske alle haugesundere og venner av Haugesund et riktig godt nytt år!

Av Ordfører Petter Steen i Haugesund kommune | 01.01.201