Menu

Nye skritt på veien til fortapelse

RETT PÅ SAK: Regjeringen lar økt kostnadsnivå og oljeavhengighet utvikle Den norske krise. Det norske samfunn tar nye skritt på den brede vei – som ender i fortapelse.

Av admin | 12.05.2010 09:37:32

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Da fylkesmann Sigbjørn Johnsen senhøstes i fjor ble hentet inn fra Statens hus på Hamar til å bestyre Finansdepartementet, var det mange som satte sitt håp til en fastere og mer bærekraftig finanspolitikk.

         Sigbjørn Johnsen har i månedene etter at han overtok etter Kristin Halvorsen uttalt seg på en måte som ga håp om at forgjengerens økonomiske løssluppenhet kunne avløses av en bærekraftig økonomisk politikk.

         I så måte er Regjeringens reviderte budsjett en enorm skuffelse. Vel er det så at overforbruket av oljepenger i forhold til den såkalte handlingsregelen er redusert fra 45 til 26 milliarder kroner, men misbruket av oljepenger dekkes ikke inn ved tilsvarende utgiftskutt på statsbudsjettet. Den eneste utgiftsposten som beskjæres av noen betydning er uhjelpen.

         Sigbjørn Johnsen kutter ikke utgiftene, men reduserer tæringen på Oljefondet ved økte inntekter ellers. Skatteinntektene blir høyere enn anslått og staten øker sine utbytter fra statskontrollerte aksjeselskaper.

         Dette er å jukse seg til økt sunnhet i statsfinansene. Regjeringen har ikke mot til å gå løs på de egentlige problemene: At statsutgiftene er for store i sum og har feil innretning.

         Tre tiårs formidable inntekter fra olje- og gassutvinning har gjort noe med oss som folk. Det er blitt med den norske nasjon som med de fleste andre: Store summer en ikke har arbeidet for, skaper usunne vaner. Mange klarer ikke å forvalte store tippepremier og lottogevinster, som settes over styr uten å gi varig glede.

         For tre tiår siden snakket vi om Den hollandske syke. Nederland hadde på 1960-tallet funnet store forekomster av gass, som raskt ble utvunnet. Pengene fikk raske bein å gå på ? så raskt og raust at de nederlandske statsfinansene kom i alvorlig ulage. Et høyt kostnadsnivå i kombinasjon med sterk vekst i statens utgifter ledet Nederland ut i en alvorlig krise. Nederlenderne merker ennå ettervirkningene.

         Norge har lært lite av Nederland. Vi er nå i ferd med å påføre oss selv Den norske syke. Vårt hjemlige kostnadsnivå vokser i økende utakt med konkurrerende nasjoner. Vi klarer ikke lenger å kompensere dette med økt produktivitet. Selv billig elkraft har så store påslag for å finansiere offentlig sektor at industrien ikke har råd til å bruke den. Hydro investerer i Asia fremfor Karmøy.

         Sannheten er at vi som folk har kjøpt oss bort fra symptomene på den norske syke ved å overforbruke engangsinntekter fra petroleumsutvinningen. Når vi ikke ser noen økonomisk sykelighet, tror vi heller ikke at den finnes. Vi kamuflerer arbeidsløsheten ved stønader, uføretrygd og AFP.

         Forfallet er satt i system: Skolen forfaller. Elever og studenter velger bort det mest krevende, realfagene. Det enkle og uforpliktende blir vårt ideal. Slik er det på bred front i samfunnet. Det enkle er det beste. La humla suse!

         Myndighetene brukte finanskrisen til å blåse opp offentlig sektor ved å løse kortsiktige utfordringer med langvarig svekkelse av vekstevnen.

Når de aller fleste av oss ikke lenger er avhengige av å lykkes i konkurranse med andre, svekkes produktiviteten, fornyelsesevnen og innovasjonskraften. Og når privat sektor som samfunnets dynamiske motor stadig snevres inn, mister vi også den langsiktige evnen til verdiskaping som grunnlag for felles velferd. Offentlig sektor er som et gjøkegg: Når det klekkes, tar gjøkungen næringen vekk fra dem den var tiltenkt.

         I stedet for å pense norsk økonomi inn på et bærekraftig spor ved å stimulere vekst i privat sektor, lar finansminister Sigbjørn Johnsen samfunnet kjøre videre i økende tempo på den brede vei ? den som alle vet fører til fortapelse.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 12.05.2010 kl.09:37