Menu

Når gir forbrukslån mening?

Hvorfor er det så mange som tar opp forbrukslån, når det er såpass mye dyrere enn et boliglån? Når gir det da mening å benytte slike lån?

Av Egil M Solberg | 17.05.2017 07:40:58

(SPONSET INNHOLD): Det er ikke til å stikke under stol at renten i et forbrukslån er høy, i hvert fall sammenlignet med boliglån og andre lån med sikkerhet. Og det er nettopp det motsatte som er årsaken til det høye rentenivået: forbrukslån er lån uten sikkerhet.

I finansverden hører risiko og avkastning sammen som hånd i hanske. Det betyr at bankene som tar høy risiko på å låne ut penger uten sikkerhet, vil kompensere for dette i form av økt rente.

Hvis renten er så høy, hvorfor er det da så mange som tar opp forbrukslån?

Et forbrukslån er sjeldent – hvis aldri – det beste alternativet. Det lureste er som regel å bruke oppsparte penger. Uansett hva det måtte være til. Men de færreste klarer ikke å finansiere alt i livet med egenkapital. Bare se på boligkjøp; hvor det er vanlig lånefinansiere drøye 85 prosent av kjøpet.

Nå er det riktignok ikke rettferdig å sammenligne boliglån og forbrukslån, ettersom førstnevnte tross alt går til å få tak over hodet. Men det betyr ikke at opptak av slike lån ender med at privatøkonomien faller i grus.

Noen av grunnene til at folk tar opp forbrukslån:

  • til oppussing
  • refinansiere kredittkortgjeld og andre smålån
  • betale for reise
  • kjøp av bil
  • uforutsette utgifter


Den sikreste veien til økonomisk ruin?

Som du ser blir forbrukslån brukt til litt av hvert. Så lenge man har en fornuftig plan på hva pengene skal gå til, kombinert med at lånet nedbetales så kjapt som mulig, går det som regel bra.

Det er når forbrukslån blir tatt opp i ren desperasjon at det kan slå uheldig ut. Det kan være at lånet tas opp til å betjene annen gjeld (ikke det samme som refinansiering). Eller til å dekke andre faste utgifter. Det kan også være at lånet brukes til hva vi kan anse som sløsing.

Men de fleste havner heldigvis ikke i økonomisk ruin etter å ha tatt opp et forbrukslån. Da ville ikke bankene som tilbyr slike lån tjent penger – noe de helt klart gjør.

Sammenlign markedets renter

Det eneste som virkelig betyr noe når du skal søke om forbrukslån er renten – eller mer presist; den effektive renten. Den forteller deg hvor mye lånet vil koste. Her er alle kostnader lagt med. Det inkluderer etableringsgebyr, termingebyr og nominell rente.

Bankene opererer med mange risikoklasser. Kort forklart så rangerer de kunden etter hvor stor sannsynlighet det er for at lånes misligholdes.

Jo høyere denne sannsynligheten er, desto høyere rente får du (eller at du får avslag på lånet). Den eneste måten du kan finne ut hvilken rente du får på forbrukslånet er å sende inn en lånesøknad.

Denne søknaden er uforpliktende. Bruk gjerne oversikter over banker som utsteder forbrukslån. Deretter aksepterer du ganske enkelt lånetilbudet med den laveste effektive renten.

Etter at lånet er tatt opp

Jo raskere du klarer å nedbetale lånet, desto billigere blir det. Selv om du har ”avtalt” en nedbetalingsperiode – for eksempel på 5 år – betyr ikke det at du ikke kan nedbetale lånet før den tid. Du kan faktisk innfri lånet når som helt.

Nedbetalingsperioden er bare ment som et minimumskrav på når lånet skal være nedbetalt.

Det lønner seg ikke å nedbetale ekstra på hverken boliglån, studielån eller boliglån, så lenge man har et forbrukslån. Årsaken er renten som vi nevnte innledningsvis.

Alle ekstra kroner bør rettes mot lånet med den høyeste effektive renten, for så å «jobbe seg nedover».

Til slutt er det viktig ta høyde for at uforutsette ting kan oppstå. Man kan miste jobben – noe som er hovedårsaken til at lån misligholdes. Eller det kan dukke opp andre utgifter utenom det vanlige.

Det er derfor viktig å implementere utgiftene til lånet i et budsjett. Sørg for at det er god margin mellom inntekter og utgifter. Det som blir til overs bruker du til å nedbetale lånet.