Menu

Mediene redigeres av feiginger

RETT PÅ SAK: Ansvarlig redaktør i Bergens Tidende tar sin oppgave på alvor ved å trykke Mohammed-tegninger. Andre nyhetsmedier redigeres derimot av feiginger.

Av admin | 05.01.2010 09:31:53

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Bergens Tidene tok en viktig og bemerkelsesverdig avgjørelse i nyttårshelgen: Avisen publiserte noen av de såkalte Muhammed-tegningene som en aktuell oppfølging av attentatet mot tegningenes opphavsmann, tegneren Kurt Westergaard i Jyllandsposten.

 Vi sender mer enn gjerne en honnør til ansvarlig redaktør Trine Eilertsen, som tok en modig, men riktig avgjørelse. Hennes beslutning står i klar kontrast til hennes forgjenger, en knehøne ved navn Einar Hålien som unnlot å sette tegningene på trykk for fire år siden, den gangen det var mest aktuelt etter at tegningene hadde forårsaket mye spetakkel i deler av den muslimske verden.

Det var ikke bare Hålien som svek pressens idealer i 2006. Det gjorde så godt som hele norsk presse. Redaktør Vebjørn Selbekk i den kristne avisen Magazinet var et hederlig unntak. Etter at tegningene i Jyllandsposten hadde vakt internasjonal oppsikt og foranlediget voldelige tumulter, ville det være det vært naturlig å trykke tegningene. Hvordan ser de ut? Det fikk norske avislesere og TV-seere ikke vite. Redaktørene suspenderte enhver journalistisk nyhetsvurdering og nektet sine lesere og seere å ta tegningene i øyesyn.

Det var da Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold sto frem og sa som sant var at norske medier ga etter for terrorfrykt. Pressen følte seg truet til taushet, sa han til redaktører som burde ha senket blikket i ren skam.
 Når redaktørene, med Trine Eilertsen som forbilledlig unntak, heller ikke nå satte de harmløse tegningene på trykk som en aktuell oppfølging av overfallet på tegneren i hans eget hjem, er det ikke i respekt for muslimers tro. Årsaken er at redaktører flest er noen pyser, som bøyer seg i frykt for islamsk terror. Neste gang kan det være deres egen redaksjon som utsettes for islamistisk vold, så derfor er det tryggest å suspendere informasjonsplikten og snyte leserne for tilgangen til relevant og hyperaktuell kunnskap.
 Vi tror ikke muslimer flest reagerer noe særlig på godmodige tegninger av deres profet. Muslimer i Europa har tatt til etterretning at i en fri verden er religionskritikk en del av ytringsfriheten. Helt annerledes er det med islamister, som med Koranen i venstre hånd og bomben i den høyre ønsker å terrorisere verden for å bryte ned den vestlige sivilisasjon.

Norske redaktører som krenker sitt mediums informasjonsplikt løper på denne måten islamistenes ærend. Når islamistiske terrorister kremter, blir det hoste i norske redaksjoner. Terroristene ser at oppskriften virker. Redaktørene lar seg kue.
 Det er ikke bare redaktørene som svikter. Mange politikere gjorde det også. Justisminister Knut Storberget fikk Regjeringen med på å foreslå en utvidelse av straffelovens bestemmelse om rasisme til også å omfatte blasfemi. Lovendringen ville medført at rasismeparagrafen også ville beskyttet ?ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser?, som det het i begrunnelsen. Reaksjonene ble heldigvis så massive at Regjeringen lot sitt fremstøt falle.

Det er mennesker som har krav på beskyttelse av sin integritet, ikke ideer og politiske retninger. Ved å verne ideer mot kritikk, nærmer vi oss det totalitære samfunn ? slik det var i Sovjetunionen, hvor kritikk av marxismen ble ansett som en kriminell handling som hjemfalt til straff.
 I et demokratisk samfunn skal uenighet og konflikter håndteres ved hjelp av åpen debatt, ikke ved trusler om eller bruk av terror.

Norske redaktører valgte en tredje vei: Å krenke sin hellige informasjonsplikt ved å underslå relevant informasjon for sine lesere ? og dermed gjøre seg til ærendsløpere for terroristene.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 05.01.2010 kl.09:3