Menu

Lokaldemokratiet er i krise

RETT PÅ SAK: Skiftende regjeringer og stortingsflertall har skapt krise for lokaldemokratiet. Kommunene er fratatt handlingsrom og omgjort til ærendløpere for sentralmakten.

Av admin | 04.05.2010 09:32:23

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

I dag samles landets ordførere i Oslo til den årvisse ordførerkonferansen i regi av Kommunenes Sentralforbund. Blant de spørsmålene som er reist til debatt er: ?Hvor viktig er det at ledere i lokaldemokratiet får handlingsrom til å gjøre jobben sin??.

         Dette griper rett inn i selve det norske demokratiets virkemåte og det skal bli interessant å høre statsminister Jens Stoltenbergs svar. Han er i dag den aller fremste representanten for sentralisering og umyndiggjøring av lokale folkevalgte.

Regjeringen er også representert ved kommunalminister Liv Signe Navarsete. Sp-lederen fra Lærdal har nok en annen innfallsvinkel en sin sjef fra Oslo Vest. Spørsmålet er bare om hun får lov til å si det alle vet at hun og hennes parti mener.

Statsministeren kommer sikkert til å skryte av hva Regjeringen har fått til av økte overføringer fra statskassen til kommunekassene, men det har lite med levende lokaldemokrati å gjøre. Mye av midlene er øremerkede tilskudd. Det vil si at Regjeringen har bestemt hva midlene skal brukes til. Kommunene må ikke bare komme her og komme her.

De rammetilskudd og frie midler som kommunene mottar, er likevel ikke frie. Det følger detaljerte bruksanvisninger med fra sentralmakten for hvordan pengene skal anvendes. Og kommuner som ikke tar signalene til seg, vil bli utsatt for represalier ved neste korsvei.

Flere tiårs utvikling har gjort det kommunale selvstyre til en kulisse. Skiftende regjeringer og stortingsflertall har omgjort kommunene til iverksettere av sentralmaktens vilje. Kommunene er redusert til entreprenører med oppgave å sette de sentrale myndigheters prioriteringer ut i livet. Hvis de ikke gjør det, blir det mindre ressurstilgang fra samfunnets store felles pengebinge: Statskassen.

Staten setter styringsmål for områder staten ikke har noe med. Barnehager er et eksempel. Staten driver selv knapt en eneste barnehage, men har bestemt at det skal være full barnehagedekning. Av den grunn har det vært raus tildeling av øremerkede barnehagemidler fra statskassen.

Men tenk om et kommunestyre valgte å prioritere annerledes! Tenk om et kommunestyre fant å ville prioritere full dekning av sykehjemsplasser og dekke behovene i eldreomsorgen fremfor å bruke så mye penger på barnepass! Da ville det garantert blitt spetakkel og kommunen ville blitt tvunget til å følge sentralmaktens påbud.

Skal lokaldemokratiet vitaliseres, må kommunene få økt selvbestemmelse. Kommunene må få anledning til å prioritere annerledes enn sentralmakten. Hvis et kommunestyre opptrer i strid med folkemeningen, vil velgerne selv kunne rette opp dette ved neste valg. Statsbyråkrater blir en derimot aldri kvitt.

?Vi kan ikke støtte dem som velger feil? sa statsråd Trond Giske i en tidligere debatt om kontantstøtten. Slik tenker også sentralmakten og Stortinget, som mer og mer har latt seg redusere til sentralmaktens lakei. Hvis kommuner ?velger feil?, vil det rett og slett ikke bli tillatt.

Norge trenger en gjennomgripende forvaltningsreform. Hele godkjenningsapparatet, som nå har antatt industrielle dimensjoner, bør avvikles. Ved å legge ned fylkeskommunen, fylkesmannsembetenes formynderiavdelinger og hele godkjennings- og fjernstyringsapparatet i departementer og direktorater, vil titusenvis av medarbeidere kunne sluses vekk fra overfylte offentlige lønningslister og over i verdiskapende virke.

Men da må statsmakten ta sjansen på at folket og folkets valgte kan ?velge feil?.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 04.05.2010 kl.09:3