Menu

Likelønn – en offentlig avsporing

RETT PÅ SAK: Kravet om likelønn i det offentlige er en avsporing og et forsøk på å snike seg til større lønnsvekst enn i privat sektor. Det er allerede likelønn i stat og kommune.

Av admin | 25.05.2010 09:28:49

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Meklingen i årets lønnsoppgjør for de ansatte i offentlig sektor går mot slutten. Hvis partene ikke kommer til enighet i løpet av natt til torsdag, vil bortimot 30 000 ansatte i staten og kommunesektoren over hele landet være i streik fra torsdag morgen.

         Dette hovedoppgjøret er blitt unødig komplisert ved at arbeidstakersiden har forlangt at staten skal bla opp ekstraordinære midler for å sikre en videre ramme om oppgjøret i offentlig sektor enn det som ble lagt til grunn for de såkalte frontfagene, det vil si arbeidstakere i privat sektors konkurranseutsatte næringer.

         Offentlig ansattes organisasjoner forlanger særbehandling og krever større lønnsvekst enn i det private og konkurranseutsatte næringsliv. Dette gjøres for å få til det som organisasjonene helt misvisende kaller likelønn.

         Poenget er bare at likelønn er innført for lengst. Det er for øvrig forbudt etter norsk lov å betale kvinner og menn ulik lønn for arbeid av ulik verdi. Men offentlig ansattes organisasjoner har en egen forståelse av begrepet, noe som knyttes til lengden av utdanning ut over videregående skole. Anders Folkestad i UNIO og andre organisasjonsledere forlanger at dersom et menneske har klart å slepe seg gjennom et akademisk studium, så skal lønnen være lik den som tilkommer de best betalte.

         Organisasjonene tar utgangspunkt i at yrker med hovedsakelig kvinnelige utøvere har lavere snittlønn enn enkelte yrker hvor menn gjerne er i flertall. Når offentlig ansatte barnehagetanter tjener mindre enn ingeniører i privat virksomhet, så ropes det opp om diskriminering.

         Nyhetsmediene har slukt agnet fra Folkestad & Co og uten motforestillinger formidlet den helt feilaktige oppfatningen at det ikke er likelønn i Norge. Mikrofonstativene i mediene og smarte organisasjonsledere har ifølge en meningsmåling i flere av dagens aviser også klart å føre opinionen bak lyset. Et flertall av spurte nordmenn betegner Regjeringens innsats for likelønn som ”svært dårlig” eller ”ganske dårlig”.

         Så langt har det ikke vært noen som helst grunn til å kritisere Regjeringen. Statsminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Rigmor Aasrud har vært tydelige på at dersom noen i offentlig sektor skal ha mer enn det som ble resultatet i frontfagene, så må noen få mindre. Det er ikke snakk om noen ekstraordinær pott. Særbehandling av kvinnedominerte yrker må betales av at mannspregede grupper får mindre.

         Det ble ikke noen likelønnspott i industrioppgjøret heller. Innenfor rammen ble det satt av 50 øre timen til lavt- og likelønnstillegg. Dette fordeles lokalt. Hvis det ikke kan påvises at kvinner er kommet dårligere ut, går hele potten til de som er dårligst lønnet – helt uavhengig av kjønn.

I det offentlige oppgjøret har arbeidstakernes organisasjoner ikke påvist noe som helst av at kvinner er dårligere lønnet enn menn. Det skyldes at kvinner i samme yrker som menn rett og slett ikke er diskriminert.

I et demokratisk samfunn står det enhver fritt å velge utdanning og yrke. Noen yrker er dårligere avlønnet enn andre. Bare spør de renholds- og transportarbeiderne som er i streik!

Når offentlig ansattes organisasjoner forlanger et mer romslig oppgjør enn i privat sektor, betyr det at staten i så fall må forgripe seg enda mer på Oljefondet. Det vil si at det stjeles enda mer av kommende generasjoners verdier for å finansiere et unødvendig overforbruk av offentlige midler.

Kravet om likelønn er en avsporing og et kamuflert forsøk på å gi dem som lever av andres verdiskaping større lønnsvekst en dem som skaper verdiene.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 25.05.2010 kl.09:28