Menu

KrF velger død for egen hånd

RETT PÅ SAK: KrF har meldt seg ut av det borgerlige selskap og velgerne rømmer fra partiet for i stedet å strømme til partier som ønsker å skape et regjeringsalternativ.

Av admin | 14.01.2010 09:35:04

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Norstats politiske meningsmåling for januar, som NRK publiserte i dag morges, bekrefter valgresultatet og de etterfølgende måneders to hovedtrender: Høyresiden går frem og de såkalte sentrumspartiene svekkes.

         Høyre får på målingen en tilslutning på 20,5 prosent. Det er mer enn 3 prosentpoeng over valgresultatet. Frp går frem 3,4 prosent fra forrige måling og har nå 26,0 prosent av velgerne bak seg. Også det er mer enn 3 prosentenheter bedre enn valgresultatet. De to partiene til høyre har siden valget styrket seg med til sammen 6,5 prosentpoeng.

         Dette har hovedsakelig gått ut over de rødgrønne partiene, som i sum ligger 6 prosentpoeng bak valgresultatet. Et valg á la januarmålingen ville gitt Frp og Høyre til sammen 81 stortingsmandater mot regjeringspartienes 72. Da mangler de to partiene til høyre fire mandater på rent stortingsflertall.

         Kristelig Folkeparti har aldri hatt lavere tilslutning på noen Norstat-måling enn de 4,4 prosentpoeng partiet får i denne måneden. Dette er mer enn ett prosentpoeng lavere en valgresultatet. Bare siden september er hver femte KrF-velger gått tapt for partiet. Venstre ligger fortsatt i ustabilt sideleie og de to såkalte sentrumspartiene har i sum bare hver 11. velger bak seg.

         Situasjonen begynner å bli prekær for Kristelig Folkeparti, som i alle tidligere år har nytt godt av en stabil masse av kjernevelgere. Tilslutningen kunne variere rundt 8 prosent, men grunnfjellet var stabilt. Nå er det nettopp grunnfjellet som rakner. Noen annen forklaring kan det ikke være på at partiet nærmer seg en tredjedel av topptilslutningen fra 1990-tallet.

         Det er KrF’s ulne tilnærming til hovedtrekkene i norsk politikk som nå rammer partiene. I en tid med politisk polarisering ? venstresiden i posisjon mot et gryende regjeringsalternativ til høyre ? har KrF valgt å stikke hodet i sanden i håp om at politikkens spenningsforskjeller skal lades ut.

         Med partiets kristne forankring skulle en kanskje tro at KrF er fortrolig med Skriftens påbud om at ?Din tale skal være ja, ja og nei, nei?, men klar tale og tydelige valg er noe KrF har vendt ryggen til. Partiets stadige vegring mot å være med på å bygge opp et alternativ til den sittende regjering, har skadet troverdigheten. Hvem tør å tro på KrF som et alternativ til de rødgrønne når partiet ikke ønsker å være med på å utforme et regjeringsalternativ?

         Nestleder Dagrun Eriksen, som er betrodd oppgaven å lede partiets gjenreisningsutvalg, forklarer velgersvikten med at mange oppfatter KrF som et trangt og lite raust parti. Det er en merkverdig analyse. Det er da ikke skjedd noen innsnevring av partiets generøsitet og åpenhet de siste måneder og år. Tvert om, vil mange si. Forestillingen om KrF som et snevert og tungsindig bedehusparti har ikke stemt med virkeligheten på mange tiår ? om den noen gang har gjort det.

         KrF’s problem er ikke mangel på raushet, men fravær av tydelighet. Ved å avslå å være med på å etablere et troverdig regjeringsalternativ til dagens styre, vil mange oppfatte KrF som et uinteressant haleheng til Arbeiderpartiet.

         KrF har deltatt i samtlige borgerlige regjeringer etter 2. verdenskrig: Lyng-, Borten-, Korvald-, Willoch-, Syse- og Bondevik-regjeringene hadde alle deltakelse fra KrF. Nå har partiet meldt seg ut av det borgerlige selskap. Det har velgerne fått med seg, og de liker ikke det de ser.

         Kristelig Folkepartis veivalg er i ferd med å påføre partiet en selvvalgt død.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 14.01.2010 kl.11:3