Menu

Kostbar valgkamp for Stoltenberg

RETT PÅ SAK: Staten har ikke råd til å pleie landets eldre og syke, men penger nok til å sponse prosjekter som kan styrke Stoltenbergs posisjon for internasjonale verv

Av admin | 27.05.2010 09:27:48

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Jens Stoltenbergs regjeringsregime går mot slutten. Den rødgrønne trepartiregjeringen overlever neppe inneværende stortingsperiode. Jens Stoltenberg fortsetter valgperioden til endes, men så er det slutt.

         I 2013 vil Stortinget ikke lenger være en tilfredsstillende arena for Ap-lederen. Han vil da være 54 år og ser seg om etter noe annet å gjøre enn å lede et opposisjonsparti på Stortinget eller en mindretallsregjering underlagt Stortingets vilje. Stoltenberg sikter mot en større verden enn den norske.

         Dette er den egentlige bakgrunnen for at Norge nå skal bruke milliarder av kroner på å bevare regnskog i Indonesia og jungelland i Latin-Amerika. Stoltenberg er for norske skattebetaleres regning ute etter å få en så høy stjerne i den globale elitedivisjonen at han kan få en fremskutt stilling i politikkens internasjonale jet sett.

         Det er ikke første gang at skattebetalerne sponser politikere med en karriere på hell. Statskassen ble loppet for millioner av kroner for å finansiere den valgkampen som gjorde at Gro Harlem Brundtland i 1998 ble valgt til generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon. Det var også skattebetalerne som finansierte den kampanjen som i fjor plasserte Thorbjørn Jagland i den ledige stolen som besittes av Europarådets generalsekretær.

         Ettersom 2010 er et Bjørnson-år, kan det passe å sitere fra hans episke dikt ”Sigurd Jorsalfar”, hvor det heter at ”Norrønafolket det vil fare. Overføre kraft til andre”. Vi vet ikke hva slags kraft Harlem Brundtland overførte til WHO og hvor mye kraftigere Europarådet blir under Jaglands ledelse, men uansett bør ambisiøse nordmenn finansiere sine karrieremål av egen lommebok.

         Det er ikke måte på hvor aktiv Jens Stoltenberg er på den internasjonale scene. Ofte etterlater han et inntrykk av at Norge og det norske folk er av mindre interesse. Statsministeren møter sjelden i Stortinget og mange oppfatter ham også som mentalpolitisk fraværende.

         Verdens største problem er ikke klimaendringer, men matmangel. Klimaet i verden er i det store og hele ikke i endring. Verdens gjennomsnittstemperatur er for nedadgående 12. året på rad. Dette gjør at isbreene på Grønland og i Antarktis vokser og har knapt noen gang lagret så mye frosset vann. Verdens havnivå stiger ikke. Den globale oppvarming er oppdiktet og levert av juksende ”forskere” som bestillingsverk til makthavere som kjærkomment påskudd for å øke skattene.

         Klimatoppmøtet i København endte i fiasko fordi Kina, India og Brasil forsto at den vestlige verdens hysteri bare er et forsøk på å hindre disse landene i å utvikle sin økonomi og by sine innbyggere tryggere kår. Obama skrev også under et intetsigende dokument fordi han vet at noe annet aldri ville ha blitt godkjent av Kongressen.

         Indonesia avvirker regnskog for å få jordbruksarealer som kan bidra til å brødfø landets voksende befolkning. Nå skal Stoltenberg sponse korrupte makthavere med milliardbeløp for å la folket sulte fremfor å mettes.

         Jens Stoltenbergs valgkamp vil koste norske skattebetalere dyrt og gjøre korrupte ulandsledere enda rikere. Og fattigfolk i den tredje verden vil være like sultne som før.  Men veien jevnes for den norske statsministers inntreden i det internasjonale elitemiljøet.

         Og så får inntil videre humla suse i hjemlandet.


Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 27.05.2010 kl.09:27