Menu

I Afghanistan – av hensyn til Norge

RETT PÅ SAK: Norge har vært i krig i snart ni år. Våre militære styrker risikerer liv og helse i Afghanistan – ikke bare av omsorg for afghanerne, men av hensyn til Norge.

Av admin | 18.05.2010 09:36:39

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Statsminister Jens Stoltenberg feiret 17. mai sammen med de norske styrkene i Afghanistan. Mange vil si at det virkelig var på tide at han i egenskap av landets statsminister markerte at hele Norge står bak sine væpnede sønner i Sentral-Asia.

         Jens Stoltenberg har hittil bare besøkt våre styrker i Afghanistan én eneste gang siden regjeringsskiftet i 2005. Fem timers besøk på fem år kan lett lede til et inntrykk av fraværende nasjonal ledelse og skape et bilde av statsministeren som lunken og uengasjert til hele det militære nærværet.

         Stoltenberg kunne mot denne bakgrunn ikke ha valgt en bedre dag enn 17. mai for å markere sin solidaritet med våre væpnede enheter i Afghanistan. ? Dere er her nettopp for å trygge de verdiene en hel nasjon feirer i dag. Derfor er jeg glad for å kunne feire nasjonaldagen sammen med dere, sa statsministeren i sin 17. mai-tale til soldater og offiserer i Meymaneh.

         Mannskapene satte ifølge avisreferatene stor pris på Stoltenbergs nærvær. Det er umåtelig viktig for landsmenn i krig å vite at landets folkevalgte myndigheter står bak dem ? og at landets fremste ledere viser dette ved sitt nærvær, slik Stoltenbergs forsvarsministere har gjort ved en rekke anledninger.

         Det er bred oppslutning om Norges Afghanistan-engasjement, men ingen samstemmig opinion. SV og andre som gjerne ser at Taliban på ny får herredømme over det sentralasiatiske fjellandet, ønsker norske styrker hjem. Derfor er det viktig at Regjeringen med statsministeren i spissen bruker akkurat 17. mai til å begrunne hvorfor norske soldater og offiserer med livet som innsats kjemper en daglig kamp for å tilintetgjøre Taliban.

         Men Jens Stoltenberg kan med fordel være mer presis i sitt ordvalg. Overfor Dagsavisen, som var blant de mediene som fulgte statsministeren på reisen, bruker han i dag uttrykket ?militæroperasjoner?. Dette er verbal kamuflasje av det faktum at Norge både formelt og reelt har vært i krig siden 11. september 2001, den dagen NATOs solidaritetsgaranti ble utløst.

         Også president Barack Obama pynter av og til på virkeligheten ved å omtale krigen som ?kampanje?. La oss heller kalle en spade for en spade: Norske styrker er i Afghanistan for med skytevåpen og granater å ta livet av dem som truer landets stabilitet. Av og til blir nordmenn fløyet hjem i kiste. Slikt skjer i krig. Og det er krig det dreier seg om.

         Norge er i Afghanistan på oppdrag fra FNs sikkerhetsråd. NATO står for krigsledelsen. En rekke land utenfor NATO er også med i krigen. De har felles interesse med Norge: Dersom Taliban seirer og gjeninnfører middelalderske tilstander i Afghanistan, vil landet bli oppmarsjområde for krefter som utvikle seg til å bli en trussel mot hele vår sivilisasjon. Hvis nabolandet Pakistan med sine atomvåpen også faller i terroristenes hender, vil intet mindre enn verdensfreden bli utfordret.

         Jens Stoltenberg bør følge opp Afghanistan-besøket med å mobilisere et større ansvar for våre mannskaper etter endt oppdrag. Vi hører ofte om soldater som sliter med ettervirkninger etter krevende oppdrag, men som etter hjemkomsten til Norge blir overlatt til seg selv.

         Det er ikke noe nytt at norske myndigheter løper fra ansvaret for sine sønner. Den skammelige behandlingen av krigsseilerne etter 1945 føyer seg dessverre inn i et opprørende mønster. Veteraner fra mange tiårs militære operasjoner i FN-regi strever alene med krigens ettervirkninger.

            Landsmenn som risikerer liv og helse for det nasjonale fellesskap fortjener en bedre omsorg og oppfølging. Hører du, Stoltenberg?

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 18.05.2010 kl.09:36