Menu

Høyesterett tok 17. mai-poenget

RETT PÅ SAK: Den mest arrogante regjeringen i manns minne har trodd at den kan sette Grunnloven til side, men Høyesterett har i år ved to anledninger tatt poenget med 17. mai.

Av admin | 14.05.2010 11:06:13

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

På mindre enn tre måneder har Høyesterett satt Regjeringen og Stortinget grundig på plass ved å erklære politiske beslutninger for å være grunnlovsstridige.

I februar opphevet Høyesterett Stortingets vedtak fra 2007 om at norske rederier skulle tilbakebetale det de hadde spart i skatt etter den ordningen Stortinget selv innførte elleve år tidligere. I 1996 ble det bestemt at rederiene i praksis slapp skatt ? såfremt de ikke flagget ut eller at eierne tok utbytte. I 2005 kom SV inn i Regjeringen. Partiet som aldri har sett forskjellen på en reder og et rederi fikk Regjeringen med på å foreslå at rederiene skulle pålegges å betale tilbake de 21 milliarder kroner de hadde spart i skatt, noe Stortingets flertall sluttet seg til.

Rederinæringen protesterte mot at en beslutning ble gitt tilbakevirkende kraft. Enkelte rederier gikk til søksmål mot staten og vant frem i Høyesterett, som opphevet stortingsvedtaket og erklærte det grunnlovsstridig. Et skattevedtak kan endres for fremtidig bruk, men ikke gis tilbakevirkende kraft. Det er i strid med Grunnloven.

Onsdag gikk de rødgrønne på et nytt konstitusjonelt nederlag. Høyesterett satte til side Regjeringens instruks om at Opplysningsvesenets Fond skulle pliktes til å selge eiendommer til underpris til tomtefestere. Regjeringens pålegg om å gi festere av tomter som eies av Opplysningsvesenets fond gunstigere vilkår enn alle andre tomtefestere ved innløsning, er i strid med Grunnloven.

Opplysningsvesenets fond forvalter store eiendommer, ikke minst fra gamle prestegårder. Arbeiderpartiet lovte før stortingsvalget i 2005 at de som bygsler tomter fra disse eiendommene skulle få kjøpt dem på billigsalg. Regjeringen trosset det grunnlovsvernet som Kirkens eiendommer har. Grunnlovens § 106 fastslår at inntekter fra eiendommene skal anvendes til ?Geistlighedens Bedste og Oplysningens Fremme?.

En rekke eiendommer er allerede solgt, ikke til beste for kirkelige formål ? men statskassen. Dette er et ran. Regjeringen må nå bla opp svære beløp for å erstatte de tapene som Opplysningsvesenets fond har lidt. Regjeringen tvinges til å innse at valgløfter skal innfris med egne penger, ikke andres.

Det manglet ikke på advarsler og motforestillinger ? verken mot å gi rederiene skatt for tilbakelagte år med skattefritak eller mot at dagens tilfeldige tomtefestere skal få milliardgaver fra Regjeringen, til overmål fra eiendommer staten ikke en gang eier selv. Men den mest arrogante og maktbryndske regjeringen i manns minne overså innvendingene. Nå har Høyesterett fastsatt hva som er lov og rett og påført Regjeringen et nytt og svært alvorlig prestisjenederlag.

Det gir høyesterettsdommen ekstra aktualitet at den falt få dager før 17. mai. Denne dagen feires til minne om Grunnloven. Den har Regjeringen satt til side, men er nå selv blitt satt på plass.

Grunnloven fastslår prinsippet om maktfordeling mellom Stortinget som lovgivende og bevilgende myndighet, Regjeringen som utøvende makt og Høyesterett som dømmende myndighet. Poenget er at intet statsorgan skal være allmektig, men finne seg i å dele makten med andre. Statsmaktene skal balansere hverandre. ?Checks and balances? kalles det i USA, hvis konstitusjon dannet mønster for den norske grunnloven.

Regjeringen tror den kan ture frem som den vil. Stortinget finner seg i det, men Høyesterett satte foten ned for Grunnlovens del. Jens Stoltenberg & Co kan ikke krenke den loven som ligger til grunn for all annen lovgivning. Høyesterett tok det 17. mai-poenget som ble borte i regjeringsarrogansen.

Gratulerer med grunnlovsdagen og hurra for Høyesterett!

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 14.05.2010 kl.11:05