Menu

Gahr Støre logrer for diktaturet

RETT PÅ SAK: Den rødgrønne regjeringen har opphevet den faste holdning til Cuba-diktaturet. Nå logrer Jonas Gahr Støre i stedet for enevoldsherskerne i Havanna.

Av admin | 26.05.2010 09:29:31

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Kristelig Folkepartis første nestleder Dagrun Eriksen tok i TV2-nyhetene i dag morges et saftig oppgjør med Regjeringens holdning til diktaturet på Cuba.

         Hun fremholdt at den norske regjeringen lar seg diktere av det kubanske diktaturet og danser etter diktaturets pipe. Mens Norge tidligere har inntatt en fast holdning mot diktaturet i den karibiske øystaten, har den rødgrønne regjeringen lagt seg flat for regimet. Norsk kontakt med Cuba skjer nå på diktaturets premisser.

         Det innrømmet utenriksminister Jonas Gahr Støre for åpen TV-skjerm. Han prøver ikke en gang å bortforklare Regjeringens ynkelige knefall for diktaturet.

         Bakgrunnen for Dagrun Eriksens reaksjon er av det prosaiske slaget, men dessverre typisk for sosialisters iboende lengsel etter å logre for diktatoriske regimer. Feiring av 17. mai i Havanna tilhører ikke politikkens mest banebrytende spørsmål, men er typisk for den norske regjerings unnfallenhet. Tidligere har den norske ambassaden invitert både diktaturets ærendsløpere og Cubas opposisjonelle til feiring av Norges nasjonaldag. Det har Jonas Gahr Støre satt en stopper for. Dette er skjedd etter krav fra kubanske myndigheter.

         Mens Europaparlamentet nylig vedtok en resolusjon som pålegger EU-kommisjonen å be det kubanske regime løslate alle politiske fanger, så blir dette ikke fulgt opp i Oslo. Norge er Europas utenforland også her. EU-parlamentets resolusjon ble vedtatt med 509 mot 30 stemmer. Bare representanter for de miljøene SV pleier kameratslig kontakt med stemte imot. De syns åpenbart at fengsling av annerledes tenkende er helt i sin orden.

         Da utviklingsminister Erik Solheim besøkte Cuba i forrige måned, lot det ikke til at menneskerettigheter sto på dagsordenen. Det er ikke så rart. Erik Solheim har helt siden konfirmasjonsalderen eksponert venstresidens lengsel etter å innforlive seg med totalitære regimer. Det har vært norsk venstresides politiske forretningsidé i mer enn 60 år.

         Vi trodde lenge at Jonas Gahr Støre, en veloppdragen og kultivert millionær fra Oslo vest, er av hardere ved, men her har vi tatt feil. Gahr Støre later til å være nesten til det maniske opptatt av å ha dialog, nær sagt med hvem som helst. ”Dialogue” heter det i det landet hvor han lot seg universitetsutdanne. Tegneren Roar Hagen i VG lar sjelden anledningen gå fra seg til i sin daglige politiske karikaturtegning å plassere Gahr Støre i et hjørne med snakkeboblen ”Dialogue”.

         Mer enn 25 stortingsrepresentanter har sluttet seg til en støttegruppe for å få løslatt den kubanske journalisten Normando Hernández González, som på sjuende året sitter fengslet for å ha skrevet kritiske artikler om landets helsestell og skolesystem. Høyres nestleder Jan Tore Sanner er med i støttegruppen. Derfor nektes han visum. Cubas ambassadør i Oslo kaller ham ”bananpolitiker” og ”insekt”.

         Den norske forfatterforening har tildelt sin ytringsfrihetspris til Hernández González. Han gjorde bruk av FNs universelle menneskerettigheter. For det blir han fengslet.

         Norske myndigheter later, i motsetning til EU-parlamentet, ikke til å være synderlig opptatt av Cubas mer enn 200 politiske fanger. Jonas Gahr Støre ønsker seg ”dialogue” – uansett om denne naiviteten utnyttes av enevoldsherskere til å krenke de menneskerettighetene som Norge har påtatt seg å forsvare.

         Jonas Gahr Støre burde skjemmes over å ha lagt om norsk utenrikspolitikk på et område som kaller på fasthet og klare holdninger fremover iver etter å sitte på diktaturets fang.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 26.05.2010 kl.09:29