Menu

Forfeilet kritikk mot fiskeristatsråden

RETT PÅ SAK: Den forfeilede kritikken mot fiskeriministeren bunner i misunnelse over at hun har fått til noe og at hun har næringslivsbakgrunn. Statsråden burde kanskje vært sosionom.

Av admin | 06.01.2010 11:31:11

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen ble medienes hakkekylling allerede fra sin første dag som statsråd for mindre enn tre måneder.

         Oslo-journalister som knapt ser forskjell på klippfisk og fersk makrell satte seg raskt til dommer over en statsråd som knapt hadde fått nøkkelen til kontoret før hun møtte ureflekterte bebreidelser. Pressefolk med bedre kunnskap om Costa del Sol enn Norskekysten bebreidet statsråden for først det ene og så det andre.

         Nå har arbeids- og alternativløse stortingsrepresentanter også hengt seg på korstoget. Høyres Svein Slåtten sier til NTB ?det bør være mer ro rundt en fiskeriminister enn tilfelle har vært for Berg-Hansen?. Her vil vi anmelde vår uenighet. En statsråd som omgis av ro, er ikke uten videre noe sterkt kort. Og når det nå er uro, er det ikke statsrådens skyld.

         Naturvernforbundets leder Kurt Oddekalv, som alltid fremfører de synspunktene som hans sponsorer betaler ham for, mener statsråden er blitt en ?kjempebelastning for Regjeringen og bør gå av?. For sikkerhets skyld har han anmeldt Berg-Hansen til politiet.

         Hva er det som er feil med Lisbeth Berg-Hansen? Stikkordene for bebreidelsene mot henne er lakselus, habilitet og lakserømming. La oss ta ankepunktene i tur og orden.

         Lus er en utfordring for laksenæringen, men det var lusa sannelig før Berg-Hansen ble statsråd. Lakselus er plagsomt, men ikke dødelig. Ikke nedsetter den kvaliteten på fiskekjøttet heller. Lus er ikke den første plagen laksenæringen blir utsatt for. Laksesykdommene for 15-20 år siden var langt mer alvorlige. De førte til økonomisk ruin for mange oppdrettere og påførte bankene store tap. Men sykdommene ble overvunnet og har sener knapt vært merkbare. Vi føler oss trygge på at også luseplagen vil bli beseiret.

         Etter at Lisbeth Berg-Hansen overtok som statsråd, nullstilte hun forgjenger Helga Pedersens plan om å øke norsk lakseproduksjon med 5 prosent i år. Den nye statsråden ville se økningen an ? også for å se om tetthet i mærene kunne ha noe med utbredelsen av lus å gjøre.

         Statsråden tok grep, som det heter. For det fortjener hun ros, ikke kritikk.

         Så er Berg-Hansen politianmeldt for at det er rømt laks fra et anlegg i et oppdrettsfirma hvor hun er medeier med 10 prosent. Her har Økokrim som ressursinstans i politiet grepet tak i saken. Det er både statsråden og alle andre glad for. Da blir det brakt autorativ klarhet i om firmaet har forbrutt seg og om Lisbeth Berg-Hansen har noe personlig ansvar for lakserømmingen. Økokrims etterforskning er en helt normal politimessig reaksjon.

         Statsråden er også beskyldt for inhabilitet fordi hun har aktiv bakgrunn fra familiens oppdrettsselskap, som nå er fusjonert inn i en større enhet. Og ikke nok med det: Hun har også hatt styreverv i Kjell Inge Røkke-systemet og vært visepresident i Næringslivets Hovedorganisasjon.

         Justisdepartementets lovavdeling, som er den relevante instans for habilitetsvurderinger, er kommet til at statsråden bare unntaksvis vil være inhabil i saker som berører norsk havbruk. Hun vil selvsagt være inhabil i saker som har berøringsflater med hennes deleiede selskap, men ellers ikke.

         Hva er det som er galt med statsråden? Jo, at hun har næringslivsbakgrunn. Det er suspekt at hun og familien har fått til noe og at hun har førstehånds kunnskap om det fagfeltet hun har ansvaret for.

         For å unngå kritikk er det nok best at statsministeren for ettertiden utstyrer seg med en sosionom som fiskeristatsråd. Eller en førsteamanuensis i sosialantropologi eller folkeminnevitenskap. For sikkerhets skyld.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 06.01.2010 kl.11:3