Menu

Det må bli mer lønnsomt å arbeide

RETT PÅ SAK: Hvis statens utgifter til sykelønn ikke skal stige til et nivå som truer andre velferdsgoder, må det gjøres mer lønnsomt å arbeide enn å la det være.

Av admin | 29.12.2009 09:10:25

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Statsminister Jens Stoltenberg snakker ofte om det rekordhøye sykefraværet på norske arbeidsplasser. Andre er også bekymret. Hele Stortinget og det politiske miljø føler seg ubekvem med at sykefraværet stiger. Når Jens Stoltenberg om tre dager holder den tradisjonelle nyttårstalen, vil han nokså sikkert gjenta sin bekymring.

Men statsministeren lar det være med praten. Det gjør også samtlige stortingspartier. De lufter sin bekymring, men det er også alt.

Det har vært pratet i årevis. For en del år siden inngikk staten og arbeidslivets organisasjoner en trekantavtale om inkluderende arbeidsliv. Målet var å redusere sykefraværet med 20 prosent. Resultatet er blitt det stikk motsatte: Fraværet er økt. På nyåret skal den såkalte IA-avtalen revideres. Det får vi nye ord på et papir, men neppe tiltak som kan monne.

Saken er nemlig den at statsminister Jens Stoltenberg allerede har frasagt seg retten til å bruke tiltak som kunne ha virket. Statsministeren har gjentatt løftet om at alle skal ha full lønn fra første sykedag. Han har også lovet at arbeidsgivernes sykelønnskostnader ikke skal økes. Dermed har han låst seg før forhandlingene om ny avtale om inkluderende arbeidsliv er startet.

Og statsministeren og hans statsbærende parti er ikke alene om det. Slik vi har forstått stortingspartienes holdning, er det ikke noe parti med sete på Løvebakken som går inn for å rokke ved en sykelønnsordning som gjør det mer lønnsomt å være hjemme enn å gå på jobb.

Feige politikere frykter velgernes reaksjoner. Ingen har baller, som det heter på moderne norsk, og mot til å fortelle sannheten: At stigningen i statens utgifter til sykelønn er så stor at den truer velferdssamfunnets økonomiske bærekraft. Hvis sykelønnskostnadene fortsetter å vokse, betyr det mindre ? ikke bare til andre velferdsgoder, men også til investeringer i infrastruktur og utdanning.

Statens økonomiske handlingsrom blir nemlig mindre når overforbruket av oljepenger skal reduseres. Finansminister Sigbjørn Johnsen er helt tydelig på at fra og med 2011 skal statsbudsjettet gjøres opp med mindre forbruk av oljepenger og dette skal fortsette til Regjeringen når handlingsregelens forutsetninger.

Det er knyttet egenandeler til en rekke velferdsordninger ? fra medisin på blå resept til legebesøk og poliklinisk sykehusbehandling. Mot denne bakgrunn klarer vi ikke å forstå at det ikke skal være egenandel på sykefravær. Vi skal ikke langt tilbake i tiden for å møte en ordning med sykelønn først fra fjerde fraværsdag og da til satser som bare ga delvis lønnskompensasjon.

Dagens ordning gjør at det lønner seg å være hjemme fra jobben med full lønn. Da spares reiseutgifter.

Selv etter pensjonsforliket i Stortinget gis det liten økonomisk stimulans til å fortsette i arbeid frem til ordinær pensjonsalder. AFP-ordningen gjør at friske folk i praksis kan gå av ved fylte 62 år på økonomiske betingelser som bare marginalt atskiller seg fra full lønn.
 
Det gjør ikke saken bedre at det bare er medarbeidere på arbeidsplasser med tariffavtale som kan nyte godt av statens sponsing. Folk som ordner sine lønnsbetingelser på egen hånd og ikke er med i organisasjoner som direkte eller indirekte sponser Arbeiderpartiet, får ikke ta del i en statsstøttet ordning hvor friske folk kan leve fjong på andres bekostning.

Det er sannelig mye å ta tak i for politikere som ønsker at det skal være mer lønnsomt å jobbe enn å la det være.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 29.12.2009 kl.09:1