Menu

Brannfakkel i sykelønnsdebatten

RETT PÅ SAK: YS setter fingeren på verkebyllen i sykelønnsdebatten ved å åpne for reduserte ytelser hvis fraværet ikke går ned. YS fortjener ros for å ville trygdemisbruket til livs.

Av admin | 21.01.2010 11:09:33

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

I dag starter forhandlingene mellom staten, LO og NHO om en revisjon av avtalen fra 2001 om inkluderende arbeidsliv, den såkalte IA-avtalen.

         Samme dag kaster lederen i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund en brannfakkel inn i diskusjonen. YS-leder Tore Eugen Kvalheim sa til TV-nyhetene i dag morges at dersom sykefraværet ikke går ned de nærmeste par årene, bør arbeidstakerorganisasjonene være villige til å godta en viss avkorting av sykelønnen.

         YS, som er en hovedorganisasjon for frittstående fagforbund, og dermed et uavhengig motstykke til LO, mener altså at det skal lønne seg å gå på jobb fremfor å ligge under dyna. Meningsmålinger viser at dette er en holdning som langt på vei deles av folk flest. Når myndighetene syr puter under armene på folk, kan en ikke se bort fra at folk også hviler på putene ? og sovner.

         LO-leder Roar Flåthen var i dag straks på plass og hevdet at YS-lederen møter utfordringene med ?feil innfallsvinkel?. Det sier LO alltid når noen pirker borti verdens mest sjenerøse sykelønnsordning.

         YS-lederen har imidlertid ikke valgt feil tilnærming. Han ser det alle vet ? at sykelønnsordningen misbrukes. Det er ikke bare arbeidstakerne som utnytter ordningen. Mange leger er også for slepphendte i sin sykmeldingspraksis, og er følgelig med på å legitimere trygdemisbruk.

         Ved en lønnskonflikt i en større regionavis, hvor denne spaltist var sjefredaktør, opplevde vi plutselig at hele dagskiftet av typografer på én nær stilte med sykemelding fra lege. Dette skjedde etter at avisledelsen i medhold av reglene hadde suspendert egenmeldingsretten. Da vi meldte fra at vi kom til å be det som den gang ennå het trygdekontoret om å få trygdeetatens kontrollege til å ettergå de kollektive sykdomsutbruddene, kom imidlertid samtlige straks tilbake på jobb. Alle så friske ut og lot ikke til å ha vært det minste syke, men dagen i forveien var de så helseløse at de ikke kunne gå på jobb ? mente leger som signerte sykemeldingsblankettene.

         I fjor var hver 13. arbeidsdag en sykedag. 160 000 årsverk gikk vekk i virkelig og innbilt sykdom. Dette er en oppgang på 10 prosent fra året før. Statens utgifter til sykelønn er i år beregnet til 36,6 milliarder kroner.

         Statsminister Jens Stoltenberg innser at dette ikke kan fortsette ? ganske enkelt fordi utbetalingene nærmer seg å være et statsfinansielt problem, som vil ramme andre velferdsgoder og blokkere statlig satsing på nye områder. Statsministeren har imidlertid spilt fra seg Regjeringens viktigste forhandlingskort i IA-drøftingene ved å garantere at sykelønnen skal forbli uendret. Når Regjeringen ikke mener det skal lønne seg å gå på jobb, har den gitt fra seg handlingsrom.

         I Sverige er det innført normert sykemeldingslengde for bestemte sykdommer. Dette er veiledende, både for leger og trygdemyndigheter, men ordningen har ført til sterk nedgang i sykefraværet. Kan noen med hånden på hjertet hevde at den svenske folkehelsen er bedre enn den norske?

         Internasjonale konsern melder at sykefraværet i deres enheter i Tyskland bare er halvparten så stort som tilsvarende avdelinger i Norge. Vil noen i ramme alvor påstå at tyskerne er et mer helsesterkt folkeferd enn nordmenn?

         Gamle fagforeningsfaner hadde gjerne et motto om ?Gjør din plikt og krev din rett?. Rekkefølgen er viktig. I dagens LO kommer kravene før pliktene.

         Slik kan det ikke fortsette.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 21.01.2010 kl.11:0