Menu

Behov for bærekraftig oppgjør

RETT PÅ SAK: Norsk økonomi trenger et bærekraftig inntektsoppgjør. Det betyr at frontfagene i privat sektor må legge rammene. Løshester må ikke tillates å skade vårt lands økonomiske sunnhet.

Av admin | 07.01.2010 10:59:32

   
    Kommentar av
    Ragnar Larsen.

 

Det stunder mot lønnsoppgjør. Det normale i Norge er toårige avtaler. I fjor var det et mellomoppgjør. I år blir det et hovedoppgjør med føringer frem til 2012.

LOs representantskap skal 23. februar drøfte forhandlingsopplegget for sitt vedkommende. Det er viktig at det er en ansvarlig organisasjon som LO som fører an, men  ikke bare det: Det er helt avgjørende for sunnhet og vekstkraft i norsk økonomi at det er de såkalte frontfagene i LO-området som forhandler først og at de rammene som legges sammen med Næringslivets Hovedorganisasjon blir førende også for de oppgjørene som følger etter.

Både LO-leder Roar Flåthen og NHO-sjef John Bernander er helt tydelige på dette. Det er konkurranseutsatt næringsliv som må angi rammene for hele lønnsoppgjøret. Eksportbedriftene får sine inntekter fra et marked hvor internasjonal konkurranse fastsetter prisene. Finanskrisen har jevnt over satt disse inntektene under press. Styrking av den norske krones verdi i forhold til andre lands valuta har forverret situasjonen ettersom eksportbedriftene får færre norske kroner igjen når fremmed valuta veksles om for å dekke bedriftenes norske kostnader.

Når både NHO og LO er enige om dette, og attpå til får entusiastiske jubelrop fra statsminister Jens Stoltenberg, må det bli slik.

Mange eksportnæringer klarer seg fint. Oppdrettsnæringen går godt og oppnår gode priser. Andre næringer sliter. For metall- og papirindustrien ser det ikke lyst ut. Verkstedindustrien, som også i betydelig grad er eksportrettet, har det så vanskelig at Fellesforbundet og NHO-forbundet Norsk Industri har sendt et krisebrev til næringsminister Trond Giske med orientering om at tusenvis av arbeidsplasser, som hovedsakelig ligger langs kysten, står i fare. Det sier seg selv at denne situasjonen ikke åpner for å opptre løssluppent i inntektsoppgjøret.

Det er Fellesforbundets leder Arve Bakke helt klar på. Han forespeiler ikke medlemmene noe raust oppgjør.

Men Arve Bakke er også tydelig på at særkrav fra andre må legges til side. Til Dagbladet sa Bakke like før jul at ?Likelønnskommisjonens forslag om egen likelønnspott er noe stort tull?. Det er vi helt enig med ham i. Hvis Regjeringen og Stortinget skulle blande seg inn i oppgjøret ved å bevilge penger for å særbehandle kvinner med større ambisjoner enn relevant yteevne, kommer vi helt galt av sted.

Det er prioritering av velutdannede kvinner i offentlig sektor det dreier seg om, og det er det ingen grunn til. Også lønninger i det offentlige må i det lange løp bestemmes av markedets behov, det vil si hva arbeidsgiver etterspør. En likelønnspott vil for øvrig være oppspist av andre i løpet av kort tid, og da er en ekstra oppjustering av offentlig ansattes lønninger det eneste som er oppnådd.

Og det er det ingen grunn til. Offentlig sektor har stort sett ingen rekrutteringsproblemer. I en tid hvor halvparten av ungdomskullene tar høyere utdanning, er det heller ingen som helst grunn til å prioritere akademikere. Når høyere utdanning er alminnelig, må lønnsnivået også være det.

John Bernander, Roar Flåthen og Arve Bakke er ikke bare fornuftige fyrer. De er også i grunnen formet av et slags felles sosialdemokratisk grunnsyn om at det må være verdiskapingen i privat og konkurranseutsatt sektor som må bestemme hele samfunnets lønnsvilkår.

Men da må løshester som Anders Folkestad og andre brushoder temmes.

Av KOMMENTATOR: Ragnar Larsen | 07.01.2010 kl.10:5